Sirkus 1

MERANO: Jeg sliter litt med dyr på sirkus.  Det har noe med at jeg synes ikke alltid dyrene ser så glade ut.  Derfor var det herlig befriende å se denne karen og hans fire hunder. Jeg snakket med ham i pausen (bildet). Han er engelsk og har hentet hundene sine på et sted for hjemløse hunder i London. Der ventet de på å bli avlivet. Han viste et tullete, rufsete nummer med masse humor og det lyste glede lang vei av hundene. Herlig. Jeg fikk, nesten, lyst på hund igjen.

Sirkus 2

MERANO: Denne kloven er egentlig sivilingeniør, men hoppet av for å bli klovn. Eller kanskje er han egentlig klovn som forsøkte seg som sivilingeniør. Uansett - han var meget god og her ser vi hvor kjekt ungene har det.

Sirkus 3

MERANO: Nå skal ikke jeg være negativ, men jeg ser for meg en uendelighet av øvelser for å få til dette, og jeg hadde jaffal ikke vært han som står og har nesa si der neser ikke bør være.

Internasjonal karriere

TØNES: Frank Tønnesen, alias Tønes, min sambygding fra Haua, hadde nylig en spillejobb i en menighet på Nord Jæren. Det gikk veldig bra og etter opptredenen kom to begeistrede eldre damer opp til Frank for å slå av en prat.
- Du bør vurdere å satse internasjonalt, sa den ene.
Etter å ha  tenkt seg litt om svarte Tønes:
- Du trur ikkje dialekten kanskje vil væra et lide hinder?

Så er 2012 i gang

KRISTIANSAND: Show Chow er i Kristiansand og planlegger i detalj 2012. Ja, det blir jularevy. Ja, vi kommer til å spille inn en sang som skal ut i begynnelsen av juni. Nei, vi får ikke tid til å spille inn en hel cd i år heller. Ja, vi har sagt ja til Johan Aakre og skal være med og åpne Planken 2. juni. Ja, vi har sagt ja til å kunne spille jularevyen til langt ut i januar.

Det nye for Show Chow er at første øvingsdag til årets jularevy er 1. april og det er ingen spøk. Vi har alltid begynt i september, men i år har vi lagt lista veldig høyt for oss selv for å prøve å strekke oss litt. Da må vi komme i gang. Stemningen her i Kristiansand er meget god. På bildet komponere Øystein og Sven Arne den første sangen på iPad på toget. Det andre bildet er fra en pub i går kveld. Den var Sven Arne andre hjem i de sju årene han bodde i Kristiansand på 1980-tallet.

Turde ikke bruke PowerPoint

KÅSERI: I går var jeg i Stavanger og kåserte sammen med tidligere pater Pollestad og Davy Wathne. Jeg var først ut og snakket mye om min kamp mot PowerPoint og for det muntlige, levende språket.
Jeg tok en sjanse; tenk hvis stakkarne etter meg kjørte full PowerPoint-presentasjon.
Først ut var Pollestad. Han innledet med å si at han aldri hadde hørt om PowerPoint før. Midt i kåseriet hans, akkurat da han snakket om alle som forsøkte å ringe ham da han ble anklaget for voldtekt, ringte en mobil i salen.
- Typisk PowerPoint, sa Pollestad til applaus fra salen.
Så ble det Davy Wathnes tur og en dame spratt opp og fyrte i gang PowerPoint. Det gikk som det alltid går, ingenting virket og folk begynte å humre. Det var jo nettopp det jeg hadde snakket om; nemlig at PowerPoint aldri virker og at han som har greie på det alltid har fri.
Til slutt ba Wathne henne om å kutte dritten. Han ville heller prate. Og det gjorde han uten manus i en time. Gudd så flink han var. Nå vet jeg at Viking er ferdige, men at FK Haugesund og Ulf Sandnes kommer til å gjøre det bra fordi ingen forventer noe som helst av dem.
Jeg tipper det er første gang i Stavanger Næringsforenings nyere historie at tre personer har snakket til en forsamling uten at det de sa samtidig ble vist på en skjerm. Jeg noterer meg for nok en seier for det levende ordet!

Kjell Arild Pollestad, Davy Wathne og eg

KÅSERI: I dag var jeg èn av tre i en hyggelig kåseri-trio. Næringsforeningen i Stavanger arrangerte kommunikasjonsdag og inviterte tidligere pater Pollestad, sportsanker Davy Wathne og meg til å si vårt.
Pollestad snakket om helvete han opplevde da han ble etterforsket for voldtekt. Det ble en munter beskrivelse av et beksvart mareritt.
Han var veldig klar på at alt handlet om at konservative krefter ville ha ham ut av kirken. "Den katolske kirke er et flyktningasyl for konservative prester som ikke finner seg til rette i Den Norske kirke", sa han og la til at disse så på ham som svært liberal.
Han sa om presten som beskyldte ham for voldtekt at han "har seksuell utstråling som en telegrafstolpe".
Da saken sprakk, ble pater Pollestad sendt til et nonnekloster i Champagne. "Det var ikke så liflig som det høres ut, vi fikk kun lunka rosevin", humret han.
Pollestad imponerte, ingen tvil om det og pressen fikk gjennomgå, men mest gikk det ut over menn med makt i den katolske kirke. Historien høres utrolig ut; det høres utrolig ut at en prest anklager en annen prest for voldtektforsøk som en del av en maktkamp, men jeg kjøper hans versjon, den virker troverdig og resultatet ble nøyaktig slik Pollestads fiender ønsket; de fikk fjernet den populære livsnyteren.

Gledegruer meg til fredag

STAVANGER: Fredag er jeg invitert til næringsforeningen i Stavanger for å snakke. Jeg har aldri møtt Kjell Arild Pollestad, men jeg har skrevet om den tidligere pateren. Han hadde noen synspunkter på kvinner og abort som jeg mener tilhører middelalderen. Nå skal det bli kjekt å møte Pollestad ansikt til ansikt.
Slik presenterer næringsforeningen det som skal skje:

"På VGs førsteside fortalte en katolsk sogneprest at han ble forsøkt voldtatt mens han var prestestudent. Slik startet Kjell Arild Pollestads mareritt. På Kommunikasjonsdagen får du paterens historie om å være jaget. I tillegg kommer to skikkelige humørspredere. TV2-anker Davy Wathne kåserer om hva som vil skje med Viking med hard konkurranse både fra Sandnes og Haugesund, mens velkjente Arnt Olav Klippenberg setter skapet på plass, og forteller om hvordan folk fra Stavanger-regionen egentlig er."

Jeg lo godt av Kristian

PÅ AN IGJEN: I går så jeg den nye serien til Kristian Valen på NRK. Gu så jeg lo. Dette er Valen av beste merke.
Jeg er jo skrekkelig inhabil siden jeg kjenner konseptet fra den gang Kristian tok meg med i Valen TV, serien på TV Norge som startet det hele, men jeg mener at dagens utgave er bedre.
Kristian har selvfølgelig et problem, han klarer ikke lenger å overraske siden det norske folk kjenner Kristian og hans måte å gjøre ting på. Men Leif Ove Andsnæs overrasker heller ikke. Han gjør sin greie og det er mer enn bra nok.
For meg er reaksjonen etter programmet veldig typisk og noe jeg husker godt igjen fra den gang vi samarbeidet mye. Noen synes det er genialt og vanvittig original og noen synes det er bånn i bøtta. Jeg er blant dem som synes Kristian er suveren og den helt klart beste komikeren i Norge.
Jeg husker Kristian etter en premiere. Kjempeapplaus. Publikum var vanvittig fornøyde. Jeg var vanvittig fornøyd. Lovord over alt etter premieren. Jeg så imidlertid i garderoben at Kristian deppet litt: " Det var en i går på generalprøven som sa at han ikke likte at jeg ikke hadde med et Sibbe-nummer".
Det er Kristian i et nøtteskall. Han la mer merke til han ene surprompen enn alle de andre som elsket showet. Samtidig fungerer denne egenskapen som en vanvittig drivkraft for å perfeksjonere seg selv, men gu så slitsomt det må være å legge så mye merke til de få surprompene og ikke de mange som applauderer.
Kristian sover jo aldri, så her er en meldig jeg fikk klokken 03.00 i natt:

"D som DU vet alt om e jo at ETTER ein premiere så ska jo ALLE meina någe osv og du har de seriøse anmeldelsene og de IKJE så seriøse :)
De fleste riksavisene e jo fra 3 til 5 så NRK e kjempehappy pga de har fått kun 2 på all lørdags undeholdning i 12 år.... he he... E ikje lett å tilfredstille 5 millioner kontra 400 stk i Stavangeren."

Se Gustav bli døpt

Gustav er døpt

DÅP: Lørdag lånte vi Egersund kirke. Onkel Einar, sogneprest i Svelvik, kom til byen. Det sammen gjorde venner og familie til Arild og Margrethe. Masse folk i kirken. Det ble en usedvanlig stemningsfull dåpssermoni. Einar var meget god. Jeg for min del er jo lettrørt så jeg var temmelig skaket da Magnhild Hadland sang "You´ll never walk alone" og Sven Arne Petersson sang "Den fyste song", men det aller sterkeste ble faktisk en helt ny sang, en nyskrevet sang til Julaspelet, "Josefs sang til barnet". Det er Kjartan Salvesen som skal synge den i spelet, men det var komponisten, Øystein Ellingsen, som fremførte den bedre enn jeg har hørt ham på år og dag. Sterkt, Øystein!
Jeg blir mer og mer opptatt av viktigheten av å stå i en sammenheng. I går ble Gustav ettertrykkelig satt inn i minst et par sammenhenger. Og jeg debuterte som fadder.
Tusen takk til sogneprest Kåre Mjølhus og folkene i kirken for at vi fikk låne den til dette litt annerledes opplegget. Jeg tror mange av oss følte det var veldig rett å være i kirken i går, noe vi av og til sliter med i andre sammenhenger. Det bekrefter nok en gang noe jeg ofte har sagt; Egersund kirke tilhører oss alle og er like viktig for oss som for dem som går der til vanlig.

Det lille ekstra

SØRVIS: I går opplevde jeg to episoder som er sånne episoder som topper hverdagen. Jeg satt i vaskekø hos Statoil. Der dukket plutselig en hyggelig jente opp med kaffe og skolebolle til oss som satt i køen. Helt unødvendig, selvsagt, men samtidig det lille ekstra som betyr så uendelig mye.
Noe av det samme opplevde jeg på Hauen Kro. Vi var som vanlig innom for en kopp kaffe i lunsjen. Etter hvert begynte "høna på Hauen", Sølvi, å svinse rundt oss med gratis påfyll. En bagatell dette og,  men gu så viktig slike småting i hverdagen er for å skape en positiv stemning rundt trivialitetene.

Parabol med høytaler

NYVINNING: Egersund kulturhus er lang forut for sin tid - ja, faktisk i en helt annen tidsalder. Nå har kulturhuset fått parabolantenne med sensorer for å ta opp lyd.
Det er helt sikkert i forbindelse med digitaliseringen av kinoen. Parabolen fanger opp bildet og lyssensorene tar seg av lydfilen.
Jeg kan garantere at det finnes ikke maken noe sted i verden. Noe som nok en gang beviser at Egersund er mer julenisser på Torvet og matjessild i Holland.

"Gu men me holle oss godt"

FORLOVERE: Min gode venner Gunnar Andersen sendte meg nylig dette bildet og gjorde oppmerksom på at det er 14 år siden det ble tatt. Bildet viser Gunnar og Anne Grethe og er fra bryllupet deres. Det spesielle var at vi var 10 forlovere. Jeg stikker hodet beskjedent opp i bakgrunnen. Av kjente fjes for folk utenfor Haugesund, kan nevnes Mari Bjørgan, Øyvind Staveland og Steinar Lyse.
Jeg var den eneste av forloverne som fikk lov til å holde tale. Se & Hør var til stede og jeg tror Gunnar fryktet at det kunne ta av med denne forlovergjengen.
Det ble det kjekkekste bryllupet jeg har vært i, bare synd at ikke flere steller i stand slike fester nå for tiden...

Sigrun blir du instruktør

JULASPELET: I dag har jeg fått bekreftet at den nye instruktøren i Julespelet i Julebygda heter Sigrun Eriksen. Det var en god nyhet. Jeg har jobbet med Sigrun i forskjellige sammenhenger og hun er en usedvanlig flink og kjekk person.
Bildet er fra Sogndalstrand. Her gjorde hun en heroisk innsats med å overta instruktøransvaret for Strandaspelet og samtidig steppe inn for Sally Nilsson i hovedrollen.
Det skal bli veldig spennende å se hvor Julaspelet går videre...

Fuglekikkeren fra Våland

FUGLEVENN: I dag fikk jeg en sms fra en fugletitter på Våland. Han sendte meg bilde av fuglehotellet sitt som skal ha kostet langt over tusen kroner. Alle liker det, unntatt fugler. derfor står det tomt. Naboen på Våland har gjort som meg og kjøpt et på Biltema til 79 kroner. Her kryr det av fugler. Det har fått fuglevennen på Våland til å reagere. Han mener fuglene må skjerpe seg. De forstår ikke et pip når det gjelder kvalitet. Derfor spurte jeg ham rett ut:

- Koffe trur du ikkje di trives i din kasse? 

Rune Bjerga sukket tungt.

- Eg vett a foglane eg. 

Vår i Rekefjord

JOBB: I dag benyttet jeg vårværet og gikk i skauen, det vil si hagen i Rekefjord. Godt å få tatt en finish på hekker og busker før Vår Herre setter i gang oppvarmingen for fullt.
Nå har jeg hogget og klippet så mye at jeg plutselig fikk et uløselig problem. Min nyinnkjøpte fuglekasse til 79 kroner på Biltema hadde intet tre å henge i. Jeg måtte derfor sette det inn på lager. Surt for de som trenger sånt.

Takk for hjelpen

REKEFJORD: Veldig hyggelig å komme på hytta i dag. Uten at vi visste det, var to mann fra Dalane energi i gang med å sage ned trær på eiendommen vår. Det er bare å innrømme at det grodde litt over for oss. Nå er det renset opp, utsikten er mye bedre og vi har i tillegg fått masse gratis ved. Det hører med til historien at disse karene gjorde litt mer enn de strengt tatt var pålagt av Dalane Energi. Service, kalles det. Dermed slipper vi å stresse med å få ned disse trærne til våren, så tusen takk.

Fra den aktuelle kvelden

EGERSUND: Den beste spalta i norsk presse heter "Okka By" og står hver fredag i Dalane Tidende. Det var denne spalta som fikk unge Klippenberg til å forstå at det går an å skrive satirisk i avisene. I dag forteller signaturen "Gukva" om Trond Granlund. Jeg har tidligere på bloggen fortalt om alle artistene med dårlige opplevelser i Egersund. "Okka By" kan i dag fortelle en motsatt historie.Trond Granlund har skrevet bok. Her forteller han om et besøk i byen 7. august 2010. Det er den konserten jeg filmet litt skjelvende fra med iPhonen. Den skulle vært på terassen til Asbjørn Stokkeland, men så ble den flyttet til Grand. Granlund forteller at de etterpå holdt det gående hos Ingvar Hovland til langt på morgenkvisten. DT siterer fra side 188 i boken:

"Da jeg våknet i andre etasje hos Ingvar klokken 07.00 dagen etter, hadde jeg dundrende hodepine. Sånn kan det gå når man blander vin, bourbon og øl, men det var det verdt!. For noen utrolige hyggelige mennesker og for en koselig by Egersund er. "

I den samme Okka By-spalten gjengir DT den fuktige historien om da Bjørn Eidsvåg brant opp telefonen min på fest hjemme hos meg. La meg si det sånn; Etter dette er det få i Egersund som tror at vår lille miljø av musikk- og revyfolk er spesielt prektige (det har de sikkert aldri trodd, uansett).

Kjempelurt? Eller en tabbe?

Den første fjøra var mi

EI FJØR OG SÅ VIDERE: Kamerat Øystein ga meg en god latter i dag. Først historien slik han forteller den på bloggen sin. Etterpå skal jeg fortele hvordan det hele startet. Øystein Elloingsen skriver:

"Vår alles kjære Oddvar i Nygaten er en mann som bryr seg om folk han kjenner.
Lørdag tok han ordet på talerstolen i Frelsesarmeen i Egersund og fortalte i et vitnespyrd at kona mi,Karen Sofie, var gått bort og at jeg sitter alene igjen med tre barn.
Dette falt ham svært trist å meddele.
Det er bare det, kjære Oddvar,at kona mi lever i beste velgående. Hun har rikitgnok vært syk,men er i svært god form nå!
Oddvar skal ikke klandres for at han gikk på talerstolen.Han gjorde bare så godt han kunne.
Frelsesarmeen må ta den støyten. En fullsatt sal i Frelsesarmeen i Egersund er et anested for ryktesprederi,på høyde med taxihytta og frisørsalonger.
Derfor må lederne i Frelsesarmeen forsikre seg om at det som blir sagt fra talerstolen der har rot i virkeligheten. Noe noen sikkert mener at de har problemer med uansett.
I dag fikk Karen Sofie telefoner fra venner som har venner som var i Frelesesarmeen lørdag.
Nå var historien blitt til at hun har forlatt meg og tre barn. Så her vokser hisorien rett til himmels,slik som historien om de tre små fisk og to brød.
Men den metter neppe fem tusen.
Vi falt nesten om og døde av latter da vi fikk historien servert.
Inntil det motsatte er bevist, lever både min kone og jeg,sammen, i beste velgående."

Historien begynte på fredag. Jeg traff Oddvar på Torvet.  Han var bekymret for Øystein. Han hadde ikke fått kontakt med Øystein i det siste. For å punktere tankerekka til Oddvar, sa jeg noe sånt som at Øystein har vært litt fjern, kona har nemlig vært syk.
Lørdag kveld ble det altså til et vitnesbyrd på Frelses som tok helt av. Jeg må innrømme at oppi alt fikk jeg meg tross alt en god latter.

Eidsvåg husker feil

 EIDSVÅG: Dagbladet viderebringer dette sitatet:

«Nok en kveld betalte jeg for å få spille for folk. Sjekka inn på Eiger Hotel, sliten, ensom og folkesky. Drakk meg til mot for å gå ned og spise, det var lørdag og nede var det fest og baluba. Slo på tv hvor det var et poprockprogram fra Tyskland. En sort, utrolig vakker dame dukket opp på skjermen. Jeg var skeptisk. Hun var simpelthen for vakker til å kunne være bra. Hun åpnet munnen og sang, jeg gråt spontant, jeg hadde aldri hørt makan, jeg begynte rett og slett å skjelve, og jeg ble for første gang dypt forelsket i noen jeg så på tv. Hun het Whitney Houston. Jeg ble på rommet".

Jeg kan her røpe at Eidsvåg bommer på fakta. For det første heter det ikke Eiger hotell, det heter Grand hotell. Eiger er et fjell i Sveits og et fotballag på Eigerøy. 

For det andre ble han ikke sittende på rommet. Han ble med meg, og mine dårlige venner, hjem til meg i Årstadgaten 36. Det er helt korrekt at han hadde drukket seg til mot, men jeg oppdaget ingen grining eller forelsket snakk om Whitney Houston.  Vi hadde en kjekk kveld, selv om vi uskyldige egersundere nok var litt småsjokkert over denne buldrebassen fra Sauda. Det er fortsatt en av de gode vandrehistoriene i Show Chow-miljøet om den gang Bjørn Eidsvåg ble med oss på fest og tente fyr på telefonen til Arnt Olav. 

Kjekt å få en ny helt

KRIM: Jeg må innrømme at jeg falt av når det gjelder Varg Veum. Da er det godt å ha fått en ny krimhelt fra Bergen. Jeg har lest alle bøkene til Chris Tvedt om advokat Mikal Brenne. Nå holder jeg på med den siste boka. Veldig bra, men veldig frekk. Mikal Brenne er med, men så lang har han kun dukket opp på et par sider og jeg er snart ferdig. Et utrolig frekt grep som er meget elegant utført.
Neste bok som ligger klar i iPaden, er den siste boka til Jussi Adler Olsen. Jeg har lest de tre første bøkene om avdeling Q og mener de er unike i sin kombinasjon av humor og krim. Ofte går ikke humor og krim sammen. Det er ikke lett å le og oppleve spenning samtidig. Det klarer Jussi Adler Olsen suverent. I dag kom bok nummer fire i digitalboka.no.

Nei til Tivoli

TIVOLI: Dette utklippet sto nylig i Dalane Tidende. For 75 år siden sa formannskapet nei til fornøyelsespark. De ønsket inne "sådanne etablissementer til byen". Vi kan le godt av det i dag. Problemet er bare at vi alle lever i VÅR tid og at vi i dag gjør ting som de kommer til å le godt av om 75 år. Det kan være greit å underlegge oss selv lattertesten. Hva holder av det vi står for?
Av slike "tabber" har jeg selv èn pinlig på rullebladet. Jeg fattet ikke at SR Bank fikk bygge tvers over Torvet. I dag vet vi at det reddet Hauen pluss at det ga Egersund et lukket og intimt torv.

Torvet eller Torget

DEN RØDE PLASS: Jeg hadde trodd at Torvet vs. Torget var et generasjonsfenomen, men det virker ikke sånn. Forfatter Jon Lorentsen mener for eksempel her at de som sier Torget snakker "pent", at det er en sosiolekt og at Torvet er den egersundske måte å si navnet på.

Ikke vet jeg, men jeg vet at jeg skriver Torvet i Stavanger Aftenbladet og jeg har lagt merke til at redaktør Gunnar Kvassheim gjør det samme i Dalane Tidende.

Stavangeriseringen sniker seg inn på oss, men det er faktisk fascinerende at egersunderne fortsatt klarer å holde stand og si Torvet.

Seglem ble mektig irritert

IRRITERT: Det var en spesiell opplevelse å høre Henrik Einar Seglem foredra for formannskapet i Eigersund om Julebyen. Alle visste at han var der for å bli hedret. Selv trodde han at det dreide seg om et foredrag. Han visste altså ingenting.

Midt under foredraget gikk døra opp. Jeg så at Henrik Einar ble irriterte.

- Jeg husker jeg tenkte; hvis de har så lite respekt for det jeg holder på med, så kan jeg like godt gi meg, sier han.

Og så var det kona som kom inn og satte seg stille ned.

- Hva skulle hun her. Jeg var sikker på at hun var der for å signalisere at nå hadde jeg brukt nok tid på Julebyen. Det var ikke lett å fortsette foredraget med henne på tilhørerbenken, forteller han.

Så var han ferdig. Jeg reiste meg og begynte å filme. Ellingsen i Egersund fant fram båndspeilleren.

- Da ble jeg skikkelig irritert og tenkte; hva i alle dager er det de holder på med.

Men så ble han altså hedret. Og det skikkelig. Og kona med. Hun også ble høyst fortjent hedret. Sjekk filmen så ser dere hva som skjedde.

Sultent blikk

KÅSERI: I går kveld var jeg og kåserte for en veldig hyggelig gjeng på Forus. Imidlertid varte og rakk det før jeg kom på. Jeg hadde satt av kona utenfor IKEA klokken 21.00 og dørene stengte klokken 22.00. Det var beinkaldt ute og jeg fryktet for ekteskapet og det som verre var.
Nærmere klokka 22.00 kom jeg på. Da hadde forsamlingen spist godt. Dermed datt det ut av meg:
- Eg e glade fø at dokke  he spist. Det kan nemlig væra temmelig ubehagelig å snakka te folk som ser på meg med et sultent blikk!

Det hører med til historien at da jeg plukket opp kona på den mørklagte parkeringsplassen utenfor IKEA rundt klokka 22.30, så fikk varmeapparatet kjørt seg på en intensitet som ingen fransk bil tidligere har vært gjennom.

Snakk høyere

HØRSEL: I dag var jeg på et møte i formannskapet i Eigersund. Jeg ville høre hva politikerne sa i en sak som handlet om å få et 22. juliminnesmerke til Egersund. Det var lite å høre.
Jeg sleit med å få med meg hva de nye representantene sa. Det begynte med en Ap-representant som hvisket budskapet sitt. Jeg aner ikke hva hun sa selv om jeg reiste meg og gikk nærmere for å prøve å få med meg litt.
Litt kursing i taleteknikk er nok ikke dumt for de nye representantene.

Fæl ulykke

ULYKKE: På vei inn til vakt i Stavanger, ble jeg møtt av en sverm med amulanser. Jeg la meg på hjul og ved Oltedalsvatnet sto en buss i veien. den ghadde fått en suv i fronten med fem-seks passasjerer. jeg er fremdeles litt skjelven. Slike ulykker er alltid grusomme å rykke ut til.

Om å lære noe nytt

LÆRING: Jeg fikk ny sjef for noen uker siden. Lars Helle kom som redaktør fra Dagbladet til Aftenbladet. På sitt første møte i redaksjonen kom han med en oppfordring. Han ba alle lære seg èn ny ting, èn greie som vi ikke kunne fra før. Jeg tok oppfordrigen helt bokstavelig og bestemte meg for å begynne å filme og lage saker til nett-TV. Jeg har aldri filmet, redigert og laget denne type nyhetsinnslag før. Nå begynner jeg å finne ut av det selv om jeg fortsatt føler meg litt usikker. Men jeg lærer. Det første innslaget laget jeg for to uker siden på jernbanestasjonen tidlig en morgen og du ser knapt de jeg intervjuer. I mitt siste innslag, om egersunderne og vinter, klarer jeg å stille skarpt og få det sånn passelig til. Og viktigst av alt; dettan e jysla kjekt å holla på med.

Billig for ekstra energi

REMA 1000: Jeg var innom Arild på Rema 1000 i Egersund. Han selger energitabelettene Gerimax og akkurat nå trenger jeg ekstra energi, så jeg bestemte meg for å kjøpe. 103 kroner og 90 øre for esken med "daglig energi". Jeg endte selvsagt med den andre esken. Den var nøyaktig like stor, men her fikk jeg "extreme energi" og det interessante var prisen. Forskjellen på ekstrem- og vanlig energi er bare 10 øre.

Bånn pinne på Gjermestad

Kjekt på Mosedotten

STAVANGEREN: I kveld var jeg på premiere på Stavangeren. Sally Nilsson og Grethe Lill Tangen spilte komedie fra Mosedotten gamlehjem. Veldig løye og løgnere enn jeg hadde forventet. Tipper dette kommer til å sette publikumsrekord på Stavangeren.
Jeg er langt fra objektiv. Til det kjenner jeg Sally litt for godt, men hun er fortsatt sjefen. Hennes tilstedeværelse på scenen er utrolig. Her er hun på sitt beste. Ja, jeg vil nesten kalle det for et come back.

Verdig plassering av verdig minnesmerke

 MINNESMERKE: Rådmannen i Eigersund vil sette opp 22. juli-minnesmerket her ved Lundeåne. Det er en fantastisk bra plassering. I tillegg er skulpturen til Nico Widerberg veldig bra. Den symboliserer en mann og en kvinne. De har gått ut av tiden, men har satt spor, et veldig godt bilde på ofrene etter 22. juli tragedien. Monumentet veier 1,7 tonn og er 2,2 meter høyt.
Samtidig er det tragisk å se kunstnerorganisasjoner som ber kommunene takke nei til skulpturen. Den gis gratis til alle de 56 kommunene som mistet noen 22. juli. Grunnen er at kunstnerlauget ikke er tatt med i prosessen. Her er det bare Ap, AUF, pårørende og kommunene som har vært med sammen med giver og kunstner. Fagforeningen er ikke rådspurt om hva som er god kunst. Så da er det tommelen ned for den generøse gaven fra en anonym giver. I slike tilfeller er det nemlig vanlig at kunstnere sitter på alle sider av bordet og tildeler oppdrag og stipender til venner og kjente.
Jeg håper virkelig ikke at politikerne i Eigersund hører på dette tullet fra kunstnerorganisasjonene. Nico Widerberg er en av våre fremste billedhoggere og dette er veldig bra og viktig og verdig på alle måter.

Stump røyken 1

Trolig det dummeste jeg har gjort

I
DELING: Ikke del denne på Facebook eller andre steder. Den er så dum at den er forbeholdt mine nærmeste nettvenner som jo er mine bloggvenner. En mann som har passert de femti bør selvsagt ikke tulle på denne måten, men jeg har bestemt meg for å vente enda et par år til før jeg blir voksen.

Et historisk bilde

LOSJEN: Jeg gikk en liten tur i nabolaget. Ikke langt fra huset mitt ligger godtemplarlokalet der Losje Varberg holdt til i 100 år. I mange år var Losjen en maktbastion som gjorde sitt for å holde Egersund tørrlagt. Nå har Mandsangerne overtatt Losjen.
På turen min forbi Losjen så jeg at døra sto på gløtt. Forveden som jeg er, kikket jeg inn. I gangen så jeg et historisk syn: Fem kasser Rogalandspils.
Den gang jeg selv var avholdsmann og gikk i dette lokalet, hadde kassene med vederstyggeligheten ført til umiddelbar utkastelse og trolig brenning på bål. Verden hadde jaffal ikke stått til påske.
Nå har den nye tid inntatt Losjen, og takk for det, sier nå jeg, som er veldig glad for at det ble akkurat Mandsangerne som fikk hand om dette utrolig viktige huset i sentrum av Egersund.

Gode råd og analyser

Ingen grunn til å blunde

NYGATEN: Det er en stor dag i Nygaten. Gata vår fikk i dag nytt gateskilt. Det er laget i gammel stil og skal etter hvert pryde hele byen. En ting er gateskilt, en annen ting er gatenummer. Jeg bor i Nygaten 1. Sist lørdag gikk strømmen. Dalane Energi kom på plass og jobbet i kiosken i gaten. Problemet var bare at de ikke fant nummer 1. Det viste seg at Dalane Energi hadde glemt å skifte om numrene i den gang kommunen snudde rekkefølgen en gang for rundt 30 år siden. I strømkiosken var vi nummer 18. Hadde det ikke vært for at vi bodde noen månender i nabohuset i 1979, den gang vi flyttet tilbake til Egersund, og at kona husket at adressen var Nygaten 19, så hadde Dalane Energi mørklagt feil ende av gata sist lørdag.

Nytt Show Chow-medlem søkes

TOGET: Se på bildet. det er tatt klokkwn 06.30 i dag. Jeg var tilfeldigvis nær en jernbanelinje. Der ser jeg Show Chow-medlem Øystein Ellingsen dukke opp foran toget. Tankene gikk til Den Himmelske freds plass og mannen som stilte seg opp foran en tanks.
Ikke vet jeg om Ellingsen klarte å stanse toget, men hvis han ikke klarte det, så har vi nå en ledige plass for en altmuligmann i gruppa, det vil si en som kan synge, spille og være løyen.

Feil på tegning

DT: Se på faksimilen av Siv Grethes tegning i Dalane Tidende. Den forestiller gravferden til Janteloven i Sokndal. De eneste pårørende som  møtte fram var tre journalister pluss to gamle kåner som gikk forbi. Da kona mi så tegningen utbrøt hun:
- Det er en stor feil!
Jeg kikket en gang til på Siv Grethes herlige strek og nå så også jeg det. Det var en opplagt feil, jeg er mye tynnere i virkeligheten enn på tegningen.
- Nei, nei, nei, sa kona og la til. - Du har gul t-skorte. Du går alltid i svart t-skorte.

Hva gjør vi når veien stenger?

MØTE: Fredag kveld var jeg på møte i det gamle skolehuset på Immerstein. Det ligger bare noen hundre meter fra hytta mi her i Rekefjord. Det var som å komme inn en skolestue for 100 år siden.
Det var stappfullt av folk. Vi skulle få orientering av kommunen om når og hvor veien skulle stenges i sommer. Det er dramatisk for mange at en fylkesvei stenges i fire måneder og kommunen fikk mange spørsmål.
Jeg må innrømme at det var en litt spesiell opplevelse å dukke opp på dette møtet fordi jeg merket at en del folk lurte på hva i alle dager denne egersunderen gjorde her. Rekefjæring og ordfører Trond Arne Pedersen kom bort etter møtet og lurte på om jeg var der for å skrive. Han fikk litt hakeslipp da jeg fortalte at jeg mer eller i mindre bor i Rekefjord.
Ellers var det kjekt å høre om samholdet i Rekefjord. Alle for alle alle for en, ble det sagt. Det fikk meg til å bli litt ekstra rekefjæring den kvelden...

Snakker vi om distre?

DISTRE: Jeg henter ofte kona på jernbanen. I går ble jeg forhindret. Det forhindret ikke kona fra å gå inn i den første og beste røde Peugoten som sto og ventet. Der satt hun helt til sjåføren sa:
- Eg kan godt kjøra deg heim.
Da spratt hun ut.

Det får meg til å tenke på den gang hun skulle kjøre jentungen i barnehagen. Hun parkerte utenfor jobben og var på vei ut av bilen da hun hørte fra baksetet:
- Ska ikkje eg i barnehagen i dag?

Historien om paddene

PADDENE: Jeg vil anbefale en gruppe på Facebook som heter Egersund fotomuseum. Her dukker det opp mye spennende. Rune Nilsson (ja, han som ikke gjør ting hjemme) la ut et bilde bestefaren hadde tatt av paddene i Lervige, det må ha vært på 1950-eller 60-tallet. Jan Ivar Peterson fulgte opp og fortalte at rørleggeren faren Arne Petersson hadde vært med og lagt rørene til fontenen. Så ble paddene fjernet. Mange lurte på hvor i alle dager de hadde gjort av seg. Jeg la da ut dette bildet, som er tatt på Lundeåne og det resulterte i et spennende svar fra Egil Egebakken:

"Fint bilde, Arnt Olav. Jeg har skrevet det før, men gjentar det gjerne. Denne skulpturen er laget av kunstneren Teodor Friestad, som arbeidet på fayansen i alle år. Det var opprinnelig tiltenkt parken og fontenen i Strandgaten. Min far, Olav Egebakken, satt i parkstyret som det het den gangen. Av en eller annen grunn forsvant den gamle fonten som var der før og under krigen, og parken trengte et nytt midtpunkt. Valget falt på "paddå". Det er mulig jeg tar litt feil med årtallene, men det var nok en gang tidlig på 50-tallet. kanskje 1952-53. Jeg husker godt diskusjonen hjemme hos oss. Den gang var det ingen park ved rådhuset. Dette området så ganske forskjellig ut fra slik det er i dag. En gammel falleferdig brannstasjon, ingen veiforbindelse etc. Først mot slutten av 50-tallet kom den nye Eieveien og man begynte å forandre på området nær båthusene. Paddå sto i mange år i parken i Strandgaten. Det er det sikkert mange "gamle" egersundere som kan bekrefte."

Fikk meg en god latter

TV: Ha..ha..en klassiker. Her har noen fra Varhaug vært i Egersund og intervjuet egersundere som vi ser hver dag og plutselig er de helt vanlige egersunderne plutselig smikkløgne. Anbefales.

Janteloven begraves på Haua - igjen

NRK-intervju i grava

JANTELOVEN: I dag ble en kopi av Janteloven begravd i Parken på Haua. Natt til lørdag ble orginalen gravd opp og stjålet. Orginalen ble gravlagt av fylkesmannen i 2005 og gravsteinen med "Her ligger Janteloven" er tråkket på en rekke ganger opp gjennom årene.
Se på bildet. Hvem i alle dager er det NRK sin begravelsesreporter intervjuer? Snakker han med noen i grava? Er det Janteloven som snakker fra dypet med begravelsesreporteren? Kanskje er det meitemarker han intervjuer som vitner til gravskjendingen?

Soundtrack for Eivind Andreas

To Lorry-historier

LORRY: Media er for tiden fulle av historier fra det brune utestedet Lorry i Oslo etter at Trond Giske og næringslivstopper toppet en kveld på byen på stedet. Jeg har vært på Lorry to ganger.
I 1979 hadde jeg fått meg dame. Hun het Sidsel, var fra Farsund, men bodde i Oslo. Fredag kveld gikk vi gjennom byen. I Lille Grensen ble vi stanset av VG. De lurte på hva vi syntes om Iran til "5 på gaten".
Lørdag morgen gikk den nye dama mi på jobb på Gaustad psykiatriske sykehus (hun påsto jaffal at hun jobbet der). Jeg brukte formiddagen i byen. Lunsj tok jeg på Lorry. På nobobordet satt en enslig, litt eldre mann og leste VG. Han reiste seg og kom bort til meg. Han pekte på bildet av den nye dama mi:
- Hun er datteren min, sa han og gikk.

Denne historien har jeg fortalt mange ganger. Hvem mannen var og hva han ville, aner jeg ikke. Historien er på mange måter et opplegg til en krimbok. Nesten litt nifs.
Mitt andre besøk på Lorry skjedde for sju-åtte år siden. Jeg var der sammen med Kristian Valen og Steinar Lyse. Det skjedde absolutt ingenting spennende utenom kanskje at jeg fikk mimre litt om en fiaskorevy i Haugesund sammen med Jon Eikemo, og at han der hypnotisøren, jeg husker ikke hva han heter, gikk rundt og prøvde å virke hypnotiserende på damene, noe han langt fra var med skjorta hengende ut av buksa og slipset på tvers.

Janteloven får ny grav mandag

HAUA: Heimbygda mi, Haua, er en fantastisk plass som i 2005 begravde janteloven i Parken. Siden den gang har en rekke kjendiser og lokale størrelser vært innom Parken og trampel på loven.
Natt til fredag ble den gravd opp og skrinet med loven og en bok av Axel Sandemose ble tatt av vandaler som skjendet graven.
Den gode nyheten er at mandag skal loven gravlegges på nytt.

Dette blir krevende

FADDER: Jeg skal snart være fatter til mitt barnebarn Gustav (bildet). Det hadde ikke vært meg hvis jeg ikke hadde sjekket opp hva det vil si å være fadder i kirken. Her er litt av det jeg fant:

"Fadderen skal for det første være vitne om at barnet er døpt med en kristen dåp. For det andre lover fadderen å be for barnet og lære barnet å be.  Dessuten skal fadderen hjelpe barnet til å bli kjent med bibelfortellingene og oppmuntre det til å gå til nattverd.  I en sum skal fadderen hjelpe til at barnet ”skal bli hos Kristus når det vokser opp”. 

Herregud, hva er det jeg har sagt ja til? Jeg kan verken love bønn, det å bli hos Kristus eller nattverd. Det er alt for stort for en stakkar egersunder som meg. Det får være godt nok at jeg skal holder et ekstra øye med Gustav når han vokser opp og sørge for at han får høre både de små og de store historiene, men det blir helt sikkert ikke slik som kirken forventer, men det forventer de vel heller ikke, tipper jeg. 

Ord over grind

Med rett til å skjelle ut

SINT MANN: I dag dukket det opp en mann på kontoret mitt som skjeldte meg huden full. Han var så høyrøstet at nabokontorene fikk med seg alt han sa. Mannen er forbanna på politet, mattilsynet, jordbruksmyndighetene, Dalane Tidende og en rekke privatpersoner. Ja, han er fly forbanna på dem alle samtidig.
Det nye i dag er at han er fly forbanna også på meg. Problemet med meg, er at jeg ikke vil skrive om sakene med alle de andre han er forbanna på og hvilke kjeltringer og idioter de er. Han vet selvsagt ikke at første bud i journalistikken er å beskytte folk mot seg selv. Men gu så jeg fikk høre det.

Etterpå har jeg tenkt mye på sinte mennesker. Det er utrolig lett å gi dem rett. Jeg er så pass harmonisøkende at jeg lenge kan jatte med slike folk. Av og til har jeg følt at de kjører over meg fordi jeg ikke setter skapet på plass.
Det er veldig vanskelig å forholde seg til sinte mennesker. Hvis jeg hadde mobilisert et sinne på nivå med det denne mannen oppviste i dag, ville situasjonen vært meget alvorlig. Da sto vi overfor en fundamental krise.
Det er selvsagt synd på folk med mye sinne inni seg, men samtidig må de ikke få lov til å formørke hverdagen til oss med et jevnt og muntert sinn. Jeg er derfor glad for at jeg etter en halvtime reiste meg fra stolen, hevet stemme, sa hva jeg syntes om oppførselen hans og heiv ham på dør pluss truet med politiet. Jeg klarte heller ikke å holde tilbake en sleivbemerkning da han endelig gikk.
- Det er jaggu men ikke rart det blir krig i verden.
- Nei, det er ikke rart, så mange idioter som befolker den, svarte sinnataggen.

Innflytterplagen

Motiv fra Rekefjord sommeren 2011 (Foto:AO Klippenberg)

REKEFJORD: Jeg er med i en gruppe på Facebook som heter "Rekefjord". I dag dukket denne meldingen opp: 

"heilt ærlig så sjønne eg ikje koffør folk i frå alle steder e me i ei gruppa så hette "rekefjord" ikje ta d som ein fornærmelse! :)"

Jeg tok det ikke som en fornærmelse, men jeg tok poenget. For å være med i en gruppe som heter "Rekefjord", bør slekta ha bodd her minst fra den gang vikingingene herjet langs kysten og slo rot i fjorden og satte unger på kvinnfolka som klorte seg fast som fiskerenker på svabergene og levde av tang og tare.
For å være ærlig; det er få ting som irriterer meg mer enn "okka Rekefjord- holdning". Akkurat som jeg mener at vi skal stå på Jernbaneveien med åpne armer og rope "hipp hurra" hver gang det kommer nye folk til Egersund, så mener jeg framtida til en perle som Rekefjord handler om gammelt og nytt, innfødte og innflyttere, nordmenn og tyskere, fastboende og hyttefolk. Det er samrøre som skaper vekst, ikke innavl, som kun skaper stagnasjon. 
Så sorry, jeg fortsetter i gruppa "Rekefjord" jeg! 

Trist anledning, glade historier

BEGRAVELSE: I dag har jeg vært i begravelse til en hedersmann, Finn Finsnes, i Stavanger. Han ble 92 år gammel og var onkel til kona mi. Det ble fortalt mange spenstige historier om Finn. Her er et par:
Svigerfar og Finn fant ut at de skulle gi hverandre julegave. Hver år ga svigerfar 10 000 kroner til Finn. Det var den dyreste gaven ha ga, men Finn var ikke snau han heller. 10 000 kroner mottok svigerfar hvert år fra Finn.
Etter noen år fant de to muntre herremennene ut at de ville doble gaven, så da ble det 20 000 kroner som gikk fram og tilbake.

Da Finn nærmet seg 90 år, kjøpte han ny bil, en meget kraftig BMW. Han ble intervjuet av BMW-bladet som lurte på hva en så pass gammel mann skulle med en bil med så kraftig motor.
- Det er for å komme meg raskt ut av rundkjøringene, svarte Finn.

Carl I Hagen har rett

ULYKKE: Jeg må innrømme at jeg flirte da Carl I. Hagen mistet lappen. Ikke fordi han mistet lappen, men fordi alle vet om kjøreegenskapene til hun som nå overtar rattet.
I dag fikk imidlertid Hagen meg til å tenke (og det har aldri skjedd før). Jeg kjøpte ny bil for noen uker siden. Herlig bil. Kjempefornøyd. Likevel har jeg vært litt skvetten. Jeg har følt at jeg ikke har helt kontroll på sidesynet når jeg kjører ut i kryss og ved gangfelt. Jeg har ikke kunnet sette fingeren på det, men et eller annet har vært annerledes fra mine tidligere biler. I VG i dag forteller en kjørelærer sammen med Hagen at de nye bilene har et breiere område mellom frontruta og sideruta av sikkerhetsgrunner. Aha, tenkte jeg. Der fikk jeg løsningen på problemet mitt.

Hvor går veien videre

JULASPELET: I går kveld var jeg i Sandnes og evaluerte julaspelet sammen med stiftelsen som setter opp spelet vårt i Julebygda.
Det var stor enighet om at 2012-utgaven var bedre enn 2011-utgaven. Det meste hadde fungert bedre, uten om litt problemer med lyd og lys på grunn av uværet i forkant av premieren.
Jeg spilte inn til styret at jeg synes Sandnes kommune bør mye mer på banen. I Egersund er for eksempel visefestivalen og bluesfestivalen på kommunebudsjettet og det samme gjelder en rekke av de store arrangementene i Stavanger. Julaspelet er Sandnes sitt store, årlige arrangement, og det må bør få mer drahjelp av kommunen.
Selv om  spelet i seg selv gikk veldig bra, så trenger det en liten ekstra dytt for å komme opp der alle sier at dette er hele Rogalands julaspel.
Bildet er av ordfører Stanly Wirak i Sandnes. Det er tatt før premieren. Hvis han mente bare litt av alt det flotte han sa om spelet og Julebygda, ser framtiden lys ut for de driftige folkene i den driftige bygda og for spelet.
Her er en liten historie som forteller alt om hvorfor kultur er så viktig.
Ettr at spelet var slutt og den siste sangen sunget, gikk en liten gutt sammen med faren ut av området. Gutten utbrøt:
- Her har eg lyst til å bu!

Siste forestilling for Show Chow?

FRELSES: Neste spillejobb for Show Chow, etter 30 forestillinger med Jularevy på Grand hotell i Egersund, er konsert hos Frelsearmeen i Egersund søndag 18. mars.
Olav og Reidun på Frelses har spurt oss i en del år om å gjøre noe etter at vi samarbeidet med dem ved julegryta og med konsert på Frelses. Det har ikke passet før nå, men nå passer det til gjenngjeld veldig bra for oss.

Det er to grunner til at vi stiller på Frelses, som kanskje ikke er det første spillestedet folk tenker på når de hører navnet Show Chow. Vi gjør det for å støtte armeens veldig viktige arbeid blant de mest forkomne egersunderne. Da tenker vi både moralsk og økonomisk, og vi gjør det fordi vi har veldig lyst til å spille de gamle Grundtvig-sangene våre igjen fra scenen.

Det begynner å bli noen år siden vi spilte inn plata "Derfor en honningen søt" og ga den ut i Norge og i Danmark. Trolig spilte vi kabareten med sangene første gang i 1995 og plata og bok kom ut i Danmark i 1997.
Vi ser ikke bort fra at kabareten 18. mars på Frelses blir siste gang vi spiller forestillingen "Derfor er honningen søt...". Sånn sett blir det litt historisk for oss og veldig vemodig å legge kabareten, som ble begynnelsen på noe nytt for Show Chow, i skuffen for godt.

Det går alltid an å spille Creedence og Beatles

MARERITT: Spør du kjente norske artister om spesielle opplevelser i møte med publikum, så ender de alltid opp med å fortelle om en eller annen hendelse i Egersund.
Sist ut er Thomas Dybdahl som nyttårsaften sa følgende til Dagens Næringsliv:

"Min verste konsertopplevelse var i Egersund for vel 10 år siden. Jeg spilte alene på noe som lignet en danseklubb og jeg tror det var fire - fem stykker til stede der. To av dem satt med ryggen til ved bardisken. Etter gjentatte rop om creedence fra de tre som fulgte litt med, tok han ene like godt saken i egne hender og kom opp på scenen, røsket mikrofonen ut av hendene mine og begynte på "Have you ever seen the rain". "

Jeg tipper Dybdahl må ha vært på det berømte diskoteket Corner, kjent for hete voksentreff og for at de i mange år delte bygg med polet, politiet og trygdekontoret.
Kanskje tilhørte disse fem personen den samme gjengen som Show Chow spilte revy for omtrent på den samme tiden, men i Feylingbue. Vi fikk sjokk. Vi hørte ikke oss selv. Jeg gikk bort til Øystein Ellingsen og ropte inn i hans gode øre: "Vi dropper revyen, spill Hey Jude".

Godt nytt, hva da?

TORVET: Tidenes beste fellesfyrverkeri i natt på torvet og arrangementet gikk også ellers knirkefritt. Det vil si; hva i alle dager skjedde med ordførerens tale? For noen dager siden kom ordfører Leif Erik Egaas hjem fra Cuba. Castro var jo kjent som en leder som kunne tale i timevis til massene. I natt debuterte Egaas som folketaler for massene i Egersund. Han var skikkelig nervøs og la i vei. Så startet den dramatiske musikken til Elgar, Pomp and Circumstance, som skal lede fram til nøyaktig klokken 24.00 og det nye året. Ordføreren tok ikke hintet og la seg oppå musikken, Magnhild Hadland hvisket ham et eller annet i øret og han avsluttet med de velvalgte ordene: "Godt nytt..."
Godt nytt? Det hørtes ut som en reklame for det nye testamentet.
Jeg tipper vår trivelige ordfører vil bruke jula i år på å finslipe årets nyttårstale slik at han i 2012 kan ønske sine undersotter "Godt nytt år" nøyaktig på slaget 24.00.
Det hører med til historien at tidligere ordfører Johan Skaara jabbet langt inn i det nye året og med nyttårsfyrverkeriet i bakgrunnen før han ga seg.

Hyggelig hilsen

PROVINSEN: I dagens spalte i Aftenbladet skriver jeg om forskjellen på "de siste dagers røykende" og vi som begynner å slanke oss 1. nyttårsdag. Jeg får ofte hyggelige eposter og sms´er fra lesere og denne i dag synes jeg var så fornøyelig at jeg deler den videre.

"Takk for en lun hilsen fra Provinsen. Jeg husker en som satte en stor plakat ved enden av sengen sin. Der sto det: "I MORGEN SKAL JEG SLUTTE Å RØYKE".
Hver morgen våknet han og leste løftet sitt og hver morgen slo han seg til ro med at det heldigvis ennå var en dag igjen. "