Velkommen til fotogalleriet

EN DEPPEBLOGG

Galleri & Poesi er for deg med hang til melankoli. Etter min mening er litt depping sterkt undervurdert.
Denne nettsida kommer etter hvert til å bestå av bilder og småtekster på rim. Hvorfor rim? Jo, livet leves best når det har en viss rytme og til slutt ender opp i et forløsende rim.

Du må gjerne dele med deg. Det er bare kjekt.

Du trenger ikke spørre om lov til å bruke tekstene i private sammenhenger, sånt er bare stas. Vil du bruke tekster og bilder i mer proffe sammenhenger, så er det bare å ta kontakt.

epost: klippenberg@dabb.no
mobil: 915 46 777



JÆRMORGEN VED HAVET

Snøen ligge vinterkald
øve rimdekt jorde
vinden nynne steingardtrall
inn frå hav ved Bore.

Måge seile på enn strøm
vett kå natten bringe
sole slukke ner te drøm
frost på englevinge.

 Her ved randen vil eg bu
randen ud mod havet
her, der evighet e tru
på bølge gjønå kavet.



Ensom seiler

Gjennom dagtung tåke,
over sikker havn,
svever det en måke,
skriker det en ravn.

Ensom båt for anker,
uten flagg og seil,
stille som i tanker,
ligger den på speil.

Ligger den og venter,
venter på en vind,
gjemt i tekstfragmenter,
natt og drømmespinn.

Snart vil tåka lette,
her den ligger lav,
da gjør hun det rette,
drar mot åpent hav.




Mens vi venter på en solstorm

Mens vi venter på en solstorm
som er større enn alt annet
klamrer vi oss fast på jorden
til vår Gud og fedrelandet.

Mens vi venter på en solstorm
som vil legge jorda øde
går vi rundt og og prøver telle
våre dager før vi døde.

Mens vi venter på en solstorm
tenker vi at det er ille
at vi er alle er så små
og forsvinner i det stille.



Eidsvollsplass sett fra stortingssalen.

Eidsvollsplass


Sett her oppe fra,
blir folk der nede så små,
men la dem nå stå,
det er jo bra
at de får ut sin trass,
nede på Eidsvollsplass.
Så kan vi fra vårt utsiktsted ned

få styre og stelle i fred.


VÅGAN, SOKNDAL


Vennehavn
Den hender havet reiser seg
og truer båt og skute,
da fins ei gammel, sikker havn
mot storbølgen der ute.

Vi ser den kun i dårlig vær
her lunt bag skjær og øyer,
den kalles for ei vennehavn,
gir ly til livet løyer.

Trye, et lite skjær utenfor Eigerøy.


Trye



Det siste skjær,
før havet,
det store.
Alene her,
i kavet,
ved roret.



Fra Jærhavet i storm.


Alt som finnes


Vi har våre arr,
og flere skal komme,
det er livet som merker
oss til det er omme.

Den dagen vi går,
skal de si; "der gikk gutten,
han gikk med et brak,
han fortjener salutten".

Nei, sannheten er
at vi sniker oss stille
ut bakdøra når
dette liv blir for ille.

Hvor skal vi så hen,
var dette det hele?
Er det hjelp i å gruble?
Er det hjelp i å knele?

Vi vet bitte lite,
men livet har lover,
vi puster, vi slutter,
så er allting over.

I slike øyeblikk
er DET at vi aner,
at alt henger sammen
som i stjernebaner.
















Natt i Provence


Eg burde sova,
men eg får det´kje te,
latt drømmane seila
øve havet av sted.

Eg burde sova
og eg vil det så gjerna,
men alt eg hørre
e enn hund i det fjerna.

Eg ser den ikkje,
men eg såg at den satt
og venta på någen
mens kveld gjekk mod natt.

Den såg i mod hav
itte båd og lanterna
nå står den på strande
og gjøyr i det fjerna. 





Jærbuen

Di snakke litt høgt,
det går fort for seint,
men når di fyst meine,
e det jysla godt meint.

Di drømme seg vekk,
så ofta di kan,
då stig det av hav
eit alveland.



Alltid ung
(takk til Bob Dylan)

Må du alltid vær velsigna
må din drøm bli verklighed
må du alltid vær fø andre
det som andre e fø deg
må du drømma deg enn himmel
sjøl om veien dit e tung
må du vær, fø alltid ung.

Må du skilla rett frå gale
må du alltid væra sann
må du staga ud din kurs
itte fyrlyset frå land.
Må du alltid væra rause
ikkje styrt av pengepung.
må du vær, fø alltid ung.

Må ditt arbeid gje deg meining
må din tanke gje deg ro
må du fritt la rødan voksa
der de trives og kan gro.
Må du ha det lyst og løye
sjøl når bakken heim blir tung
må du vær, fø alltid ung.




Drømmedis


Skip har kastet anker
seilt mot fuktig grav
andre har søkt tilflukt
ly fra opprørt hav.

Havna ligger stille
klar for vinteris.
Hvem er den som kommer,
gjennom drømmedis?


Den som står på fjell


Det hender havet reiser seg
og slår mot Presteskjær,
men ingen knekker den som står
på fjell i dårlig vær.

Og hvis du er i båt på hav
og mangler himmelrand
så se i mørket etter lys
fra fyrlykta på land. 


Buddha


Et øyeblikk fanget
i kameraminnet.
Hvor langt må vi reise
for å få ro i sinnet?

Et opplyst vindu
i et fransk hotell.
Hvor langt må vi reise
for å finne oss selv?


Alt vi har


De sier du er borte
det tror jeg ikke på
for ennå høres latter
som om du var her nå.

Når døden slipper kniven
og kutter livets bånd
da er det greit å vite
at ingen dreper ånd.

Da er det greit å vite
at ånd har evig liv
og at vår tid på jorden
er kun som pust i siv.

Det nytter ikke spørre
og jeg har ingen svar
men likevel så tror jeg
at ånd er alt vi har.


Ekko


Det er lov å gå til fjellet
og spørre hva det har sett
men fjellet vet å lukke seg
det ligger der størknet og trett.

Det er lov å spørre fjellet
som svarer med våre ord
et ekko fra dypet der inne
et rop her i Jøssingfjord. 


Undergang


Lydløst svever en måke
havet har funnet ro
her ved en holme i tåke
venter på storm og flo.

Venter på uvær som kommer
først i en solfylt sang
lyver seg gjennom en sommer
til høsten og undergang.