Ikke deilig å ha Downs i DanmarkPROVINSEN: Neste gang du er i Danmark, legg merke til gatebildet. Noe er forandret. Du ser ikke lenger storsjarmørene; de søte ungene med Downs syndrom. De er borte. Danmark har klart å utrydde et helt folk uten at vi har lagt merke til det.
Stolte leger forteller at ingen land har klart jobben bedre enn Danmark. I fjor ble det kun født 21 danske barn med Downs hos broderfolket. De er best i verden.
- Ja, dette er en suksess (...) det er ingen andre land som har et så godt system som vi har, sier Ann Tabor, overlege ved Rikshospitalet.
Systemet hun snakker om, er tilbud om fosterdiagnostikk til alle. Etterpå får foreldrene svaret. Så er det bare å velge. Elle, melle, ni, ti, du, er, fri. Måtte vi aldri bli som danskene. Måtte vi aldri sette alle gravide i en djevelsk valgsituasjon. Før ble det født rundt 60 barn med Downs i Danmark. Nå vil legene ha tallet ned i 10. Derfor lager de systemer. Jeg får frysninger på ryggen av ordet «system». Vi kjenner alle regimer som var gode på systemer og som klarte å sortere bort de som ikke passet inn.
Jeg fatter ikke det som skjer i Danmark. I alle år har Danmark vært mitt favorittland. Danskene er herlige mennesker. Hvordan kan det ha seg at nettopp danskene går i bresjen for å utrydde Downsfolket? Jeg vet ikke, men en nasjon som ikke ser verdien i forskjellighet, har tapt sin sjel. Alle som har fulgt Danmark i noen år, merker at det blåser en kaldere vind over landet.
I dette tilfellet vet jeg hva jeg snakker om. Jeg kjenner mange psykisk utviklingshemmede. Noen av dem har hørt om holdningen i Danmark og systemene deres. Kanskje blir det ikke like kjekt å reise på den årlige ferieturen til Legoland i år.
Danskene har fått meg til å tenke en grusom tanke. Hva hadde skjedd hvis vi hadde bodd i Danmark den gang kona var gravid med sønnen vår? Han e r en herlig gutt som er psykisk utviklingshemmet. Jeg vil tippe at vi hadde valgt som de danske familiene. Det er en forferdelig tanke, men samtidig viser den hvor skylda sitter; hos staten. Vi skal ikke bli stilt overfor slike valg. Staten skal ikke tvinge oss til å velge. Naturen skal få gå sin gang. Som mennesker er vi dømt til å helgardere. Det er derfor systemene til de danske legene er så grusomme.
Det er trist å se at vårt kjære broderfolk finner seg i rensingen som pågår i befolkningen. Danskene driver ikke etnisk rensing på sine sykehus med sine systemer, men kromosom rensing. I mitt hode er det like ille. I Oslo blir det vanligvis født mellom 11 og 13 barn med Downs syndrom. I fjor steg tallet til godt over 20. Hipp hurra. Downsfolket er ikke utrydningstruet i Norge. Det er jeg stolt av.
Om noen år kan vi invitere dansker til Norge på studietur. Vi kan ta dem med i skolegården. Kanskje lurer de på hva det er med hun søte jenta som smiler fra øre ti l øre helt uten filter. Eller kanskje blir de forundret over han lille, lubne gutten som kommer løpende og gir den fremmede verdens beste klem. Da skal vil fortelle danskene at de har møtt medlemmer av det norske Downsfolket.
