BS&T til Sandnes

KONSERT: Fra midten av 1970-tallet til midten av 1980-tallet, var Blood Sweat & tears et av mine favorittband. Blåserekke, og kombinasjonen rock og jazz, var midt i blinken for unge Klippenberg. I vår spiller den amerikanske gruppa i Sandnes. Jeg spurte George Wadenius om jeg bør få med meg konserten eller om jeg heller bør huske gruppa som den var? Wadenius spilte med BS&T fra 1972 til 1975 og er med på noen av deres beste plater. Her er svaret hans:
"Bandet är säkert bättre nu, men har naturligtvis inte samma personligheter som förut, så det blir väl en fråga om vad du själv föredrar! Och det går ju inte att avgöra förrän du ser och hör konserten! Ha det bra, Jojje"

Winter wonder-Egersund

VINTER: Kong Vinter vil ikke abdisere. I dag knipset jeg dette bildet av Losen. Den står og ser ut over havna i Egersund. Egentlig er det fontene rundt beina på Losen. Nå må den kinesiske stakkaren stå med føttene dypt plassert i is og snø. (Han ble hugget i Kina i 1998).

Døden på Facebook

FRA PROVINSEN: I spalta mi i Aftenbladet tar jeg i dag opp et litt sært tema. Tirsdag døde Dag Frøland. Vi var venner på Facebook. Hva gjør vi når Facebookvenner dør? Stryker vi dem fra vennelista? Skriver vi på veggen til vedkommende en siste hilsen?
Det var spennende å se hvordan Facebook levde videre på veggen til Frøland. Hans siste ord til sine venner var "Det strøymer på meg so eg knapt kan anda".
Så begynte folk å skrive "Til Dag. Takk for alt", og så videre. Facebook ble et mausoleum der folk stakk innom for å minnes sin døde Facebookvenn.

It's now or never

ELVIS: I dag snakket jeg med Kjell Elvis Bjørnestad. Det er rart å snakke med en som er i rolle. Jeg kjenner mange som spiller roller og har spilt noen selv, men ikke hele tiden. Når jeg snakker med Kjellvis, føles det som om han er i rolle konstant.
Jeg lurer på hvordan det hadde vært å ha tusenvis av mennesker jorda rundt som spilte Arnt Olav Klippenberg. Skrekk og gru. Kopierte klærne mine, kroppspråk og stemme. Det er en absurd tanke som vi heldigvis slipper å oppleve. (Bildet er fra Kirkegaten. Tatt av J. Aakre og er fra åpningen av Priscilla Presleysplass)

Jula varer helt til påske

EGERSUND: I dag er det 28. januar. Jeg har vært på tur rundt i byen. Det var bare SÅ koselig. Utenfor DnB og utenfor hotellet er det lys i julepynten som henger over gata. I gågaten, og eller i byen, henger fortsatt alle julelenkene og pynter opp. Utenfor Eger Stormarked henger stjernene i stolpene langs veien og på torvet står det ennå igjen hus fra julebyen. Det er bare SÅ koselig.
Før hadde vi jul i Egersund fra oktober til nyttår. Nå strekker vi det til påske. Snart kan vi ha jul hele året. Da blir vi en virkelig juleby!

Dagen da verden ble endret

SALG: I dag var jeg innom Rasmussen Libris i Egersund som dumpet lageret sitt av bøker. Fyll en bærepose for 200 kroner, var tilbudet. Det gikk godt an å får plass til bøker, som opprinnelig kostet 5000 kroner, i posen.
Det skjer samme dag som Apple lanserer iPad. Lesebrettet som trolig kommer til å gjøre bøker overflødige i løpet av kort tid.
Jeg kjøpte ikke bøker i pose. Jeg frykter at de snart går samme vei som VHS-kassettene, LP-platene og CD-platene - på søppeldynga (noen er gjemt i mørke rom i kjelleren).
iPad tror jeg er veldig bra for avisene. Nå kan vi kjøpe fullverdige aviser på brettet. Kanskje vil det gjøre alle de elendige nettavisene overflødige. Jeg ser fram til denne duppeditten er i handelen og legger meg gjerne i kø.

Flytt Rogaland teater til Sandnes

GOD IDÉ: Politikere i Sandnes vi gi Rogaland teater gratis tomt ved havna. Det er en særdeles god ide. Det heter Rogaland teater, ikke Stavanger teater. En plassering som smørøye i grøtfatet Sandnes, må være perfekt for alle som ikke bor i rundkjøringene utenfor dagens teater.
Stavangerfolk tror at verden slutter der motorveien slutter. Vi andre vet at det finnes innfødte videre sørover - ja, at det bor folk til og med på Jæren. Alle disse vi få et teater som er nærmere både fysisk og psykisk.
Rogaland teater bør ikke flytte og bli nabo med konserthusbunkeren som reises i Stavanger. Teateret vil ikke trives i skyggen av konserthuset. I Sandnes vil Rogaland teater få en egen verdi, en egen identitet og vil styrke seg på alle tenkelige måter.
Stavanger bør ikke få en ny sjanse etter at kommunen har ødelagt teateret ved å plassere det i fylkets verste trafikkmaskin. Nå er det Sandnes sin tur!

Vi skulle så gjerne deltatt

ARTISTDUGNAD: Nok en gang har Thor Kristian Klepp tatt initiativ til artistdugnad. Sist var det etter tsunamien og vi fikk gleden av å være med og samle inn 80000 kroner i Egersundhallen. Nå er det Haiti som han uegennyttig vil hjelpe med penger. Det er bare en ting å si om initiativet: Prisverdig!
Det hele skjer allerede søndag. Fristen ble for snau for oss og to show chow'ere er desverre bortreist denne helga. Vi kan derfor ikke stille på scenen, men vi har likevel besluttet å hjelpe på vår måte og vil oppfordre alle artister til å ringe 820 44 001 til pekefingeren hovner opp.

Er det ikke....?

KOLLEGER: I går havnet jeg på TV2, noe jeg ikke gjør så ofte lenger. Jeg så først et Dokument 2 program om Muhammend-krisen, ellerpå så jeg "Med Bjarte på rette staden", et program om teatersjef Bjarte Hjemleland i Bergen.
Tilfeldigvis dukket to tidligere kolleger opp i disse programmene. I Dokument 2 hørte jeg plutselig den vakre Haua-dialekten. Der satt Ingvill Mydland, som har jobbet på Aftenbladets Egersund-kontor. I programmet så vi henne i Magazinet. Hun jobbet i den kristne avisen i ukene da verden gikk av hengslene fordi regjeringen ga Magazinet skylda for at islamister ikke respekterer ytringsfriheten.
I programmet etterpå dukket Jenny Storm Nielsen opp. Den flotte og dyktige artisten har spilt sammen med Show Chow i tre forskjellige forestillinger. Nå ble hun filmet i Les Miserables, musikalen som hamstret seksere i Bergen i fjor.

Flytter fra Egersund til Stavanger

FESTIVAL: Lørdag hadde kulturredaksjonen i Aftenbladet et oppslag om at kammermusikkfestivalen flytter fra Egersund til Stavanger. I dag har jeg en liten kommentar i avisen om dette. Jeg synes nemlig det er trist og leit. Samtidig forstår jeg veldig godt at det gikk som det gikk. Dette festivalen fikk aldri ankerfeste i lokalbefolkningen. Derfor uteble publikum og derfor går det an å flytte en festival fra Egersund til Stavanger uten at en eneste egersunder reagerer. (Tenk hva som hadde skjedd hvis vi hadde skrevet at visefestivalen flytter til Stavanger).
Men det er forferdelig trist og leit. Vi hadde trengt en festival som er annerledes enn alt det andre vi holder på med av kultur her mellom Varberg og Kontrari. Vi trenger fremmede kulturinntrykk og vi trenger å høre folk som er flinkere enn oss selv. Derfor er i dag en trist dag for Egersund-kulturen.

Synd at folk uteblir

STAND UP: Leser i DT i dag at det kun var 60-70 publikummere til stede da to av Norges største komikere gjestet Grand hotell fredag. Steinar Lyse og Baste Bolstad hadde fortjent fullt hus.

For oss i Show Chow er det leit å se at folk ikke går mann av huse for å oppleve kvalitetshumor. Egersund trenger mange forskjellige humorinntrykk. Personlig mener jeg at Steinar Lyse, på sitt beste, er det løgneste jeg har opplevd på en scene.

Samtidig må jeg innrømme at jeg trodde vi hadde bygget opp noe med våre revyer på Grand som og andre kunne dra nytte av når det gjelder å dra folk. Nå krysser jeg fingrene for Rune Bjerga. Han har premiere på sin stand up-forestilling om noen uker. Der blir det brennsikkert mye folk.

Venner fra helvete....

BJERGA: Rune Bjerga gjorde i går en stand up-jobb for et stort firma i Rogaland. Etterpå kom en svært grobs av en kar bort for å slå av en prat. Rune ble selvsagt pissenervøs og regnet med å få bank, men det var bare presidenten i Hells Angeles som lurte på om Bjerga kjente Klippenberg. Mister Klippenberg hadde nemlig ei høy stjerne i HA-miljøet, kunne sjefen for englene fra helvete fortelle.
En meget opphisset Bjerga ringte meg i dag for å fortelle denne historien og lurte på hva i alle dager jeg hadde gjort for å oppnå en slik status i dette miljøet. Jeg må innrømme at jeg er litt i tvil, men jeg tror det kommer av noen petiter jeg skrev i Aftenbladet om HA. De ba om å få dem tilsendt for å ha dem på veggen i klubblokalet. Jeg tror særlig de likte da jeg skrev om eldreomsorg for gamle HA-medlemmer. På Klepp har de i dag Kleppheimen. Jeg foreslo at de snart bygger Hellsheimen.
Uansett: Kjekt å se at disse karene tåler humor og har selvironi.

Vant kontrakt

QUISS: I går kveld var jeg på en usedvanlig hyggelig fest hos di Stokkeland på Damsgård. Det skal jeg la ligge her i bloggen, men quissen må jeg fortelle om. Det var som vanlig musikk-quiss sånn litt ut på kvelden og for anledningen var tema "John Lennons liv og karriere fra fødsel til mange år etter hans død og vel så det". Jeg kom på lag med Linda Eik (kona til Ernst). Vi var et uslåelig team. Men så var og premien stor: Kontrakten som Kinks-legenden Ray Davies skrev da han gjestet Egersund 9. juli 2005. Vi vant og i natt dinglet jeg hjem med kontrakten i lomma.
Jeg kan røpe noe av det han krevde i kontrakten:
2 kasser corona-øl, tre flaske god rødvin, 1 flaske hvitvin og 1 flakse champagne, 20 liter Evian-vann på små flasker, 10 bokser Red Bull, en krukke honning. Det presiseres med store bokstaver at kjøtt og grønnsaker må holdes hver for seg.
Honorar: 28,000 pund (så kan du gange det på 10-11-eller 12, eller hva kursen var den gang.)

Show Chow, en røykfri gruppe

SEIER: På dette gamle arkivbildet tenner show chow'er Øystein Ellingsen en røyk. Bildet er historisk. Han har sluttet og proklamert det ettertrykkelig på Facebook og blogg. Bravo, roper jeg så mine sprelske flimmerhår vibrerer. Nå er Show Chow røykfri sone. Det er en revolusjon vi snakker om. Før i tida måtte jeg kaste klærne mine etter Show Chow-øvinger. Jeg kunne ha med meg fersk laks på øving og servere den som røykalaks etterpå.
Sist lørdag hadde vi en fest der ingen røykte. Det var en rar opplevelse for meg å snakke med mine venner. I mange år har jeg vært han treige som har sittet inne mens de tøffe gutta har stått ute og røykt. Nå hadde vi det gøy sammen hele kvelden.

Livet på Torvet

DRØS: I dag var jeg som vanlig på torvet kl 8.30 for å hente avisene og få med meg varme rundstykker fra Kalles hjem til Nygaten. På Torvet sto selveste Sildakongen. Det blåse kuling fra nord. Da han så meg brølte han mot vinden.

- Der har me Klippenberg. Ka tid ska du intervjua meg?

Sildakongen snakker ikke, han brøler. Han er en hyggelig mann som ikke kunne vært psykolog for han har aldri lyttet til andre stemmer enn sin egen, men så har han også mye på hjertet.

- Der e nåke rabgale med dinna Julabyen i Eigersund.

- Det heter Egersund.

- Egersund då, ka fakerten, der distraherte du meg. Ka va det eg skulle si? Jo, der e nåke rabgale med dinna Julabyen. Han stenje ei veka før jul. Det e galskap.

- Folk som jobber frivillig vil ha fri slik at de kan lage jul hos seg selv.

- Du må aldri høyra på arbeisfolkje. Folk må piskas hvis di ikkje vil djobba. Det e galskap å stenja Julabyen når Eig...Egersund konne vært fodle a folkj. Eg satt ner i Qatar onna Julabyen. Det va kjerringa som styrte butikken. Eg konne eksplodert. Men med all oljå og gassen som var rondt meg, så turte eg ikkje eksplodera. Det kunne gått gale.

Da boikotter også jeg

MUHAMMEDKONFLIKTEN: I dag skriver Aftenposten at auksjonshuset Lauritz.com nekter å selge en tegning laget av Kurt Westergaard til inntekt for Haiti-ofrene. Auksjonshuset frykter for sin sikkerhet.
Jeg har kjøpt litt gjennom dette auksjonshuset opp gjennom årene og har ved et par anledninger vært innom dem i Danmark. Nå er det full boikott her i Nygaten. I en tid der til og med lokalavisen Dalane Tidende trykker karikaturtegningene i solidaritet med dem som står i front i kampen for ytringsfrihet, så kan ikke et auksjonshus la seg tvinge i kne av islamister.
Det betyr helt sikkert ingenting for Lauritz.com at Nygaten 1, Egersund, sier takk for seg, men jeg håper virkelig at mange andre, med fyldigere lommebøker enn min, velger å gjøre det samme.

Hvil i fred, Dagbladet

DAGBLADET: I dag gikk redaktøren i Dagbladet av. Jeg tror ikke avisen overlever de neste to-tre åra. For meg er det veldig rart. Jeg får nesten en slags sorgfølelse. Jeg begynte å kjøpe Dagbladet som 17-18 åring. Avisen, og dens suverene skribenter, var med og formet unge Klippenberg. Det høres sikkert rart ut, men Dagbladet var i mange år en viktig del av livet mitt. Sånn er det ikke lenger. Spaltistene, utenom Marie Simonsen, er forutsigelige og lite spennende, den politiske journalistikken er mye bedre i VG, kulturdelen i Aftenposten er mye bedre enn kulturdelen i Dagbladet og når Dagens Næringsliv er best i landet på nyhetsfeature, så taper Dagbladet her i huset.
Når i tillegg Stavanger Aftenbladet er en særdeles god regionavisen (he...he...) og vi har verdens beste lokalavis her i Egersund, så har jeg ikke en gang bruk for Dagbladet til å fyre i peisen med. Det er synd, skrekkelig synd - for ingen, utenom min strenge mor (he..he..), formet unge Klippenberg mer enn Dagbladet.
For en som elsker aviser og leser fem-seks til dagen, så er det trist, men livet går videre i andre aviser.

Welcome to cittalove

NY KOMEDIE: I dag fikk jeg høre en kjempenyhet. I Sokndal er det 5. mars premiere på en nyskrevet komedie "Welcome to cittalove". Det er Randi Mydland som er forfatterinnen og teaterstykket handler om cittaslow-bygda Sokndal med sin kjærlighetsuke og alt det andre rare og kjekke som foregår i bygdo.
Det er gjengen som hver år setter opp spelet vårt "Klokkene i Vammelsund", som står bak komedien og de gjør det for å finansiere spelet i august. Imponerende, spør du meg. Hvis det fortsatt finnes noen som ikke har hørt om Strandaspelet, så er det et spel skrevet av undertegnede, Ingvar Hovland og Øystein Ellingsen. Det er Pål Mangor Kvammen som har regi i år, Sigrunn Eriksen spiller Birgitte Christine, Helge Jordan er tilbake som pingletjuven Jan Otto, Kristian Arntsen er fortsatt Halvar Log og Jan Ivar Peterson bekler rollen som Fanten.
Det er altså mye å glede seg til i 2010 for oss som har hytte i Sokndal.

Egersund påvirker rettspraksis

NYHETER;Jeg må innrømme at det av og til er rart å se at de små nyhetene vi putler med her i Egersund plutselig løftes opp og blir til noe helt annet. Før jul begynte jeg så smått å skrive om egersunderen som ble fratatt lappen fordi han drikker seg dritings i helgene, spiller høy musikk og er en pest og ei plage for politiet. Resten av uka er han en praktkar med fast jobb, edruelig og kjekk og grei på alle måter.

I dag blekker Daglandet til med Mister Nodland over hele forsiden. Nå vil politiet brukes saken fra Egersund og la lappen ligge løsere i lomma også hos andre festløver. Du skal se at Egersund for en gang skyld har påvirket rettspraksis i Norge.

Ellingsen traff "Eggassen"

NOPA: Vi er tre egersundere som er med i ei fagforening som heter NOPA. Det er foreningen for komponister og tekstforfattere i Norge. Hvert å på dette tidspunktet samles medlemmene til seminar på Tjøme. Jeg har vært der og det er veldig kjekt. I år er det Hovland og Ellingsen som representerer oss tre.
Jeg fikk nettopp tekstmelding fra Ellingsen som har mimret med Eggassen". Han spiller gitar på "Eg vett enn liden holme" og han synger på flere Show Chow-sanger. Det var meningen at han skulle produsere plata "Løslatt på prøve", men så kom det opp et nytt prosjekt og han måtte takke nei. Hvem er så "Eggassen", som vi konsekvent kalte ham. Prosjektet som dukket opp i 1991 het Gitarkameratene og "Eggassen" er Jan Eggum.

"Nye", eller kanskje "gamle" Show Chow

VERDENSPROBLEMER: Jeg kom over denne gjengen i dag. De møtes i bomberommet til Amfi Eikunda hver dag. Der sitter de og løser verdensproblemer. Det spesielle er at nettopp dette bomberommet var øvingslokale til Show Chow i over 20 år. Vi kastet to fulle kontainere og flyttet inn i kjelleren til Jan Ivar for et par år siden. En epoke var nemlig over i Show Chow.
Det var rart å være tilbake i "okka" bomberom der jeg har så mange gode opplevelser. Her var Sally Nilsson med oss og øvde inn diverse revyer. Her var Kristian Valen på sin første og eneste tur til Egersund; "Jøss, dokker har jo mange hus her i byen". Og her feiret vi 40 års dagen til Jan Ivar. Det er med andre ord et historisk bomberom vi snakker om der svært mange sceneshow har blitt til.

Skryt til politiet

EGERSUND: I dag har jeg lyst til å skryte litt av politiet vårt her i Egersund. Jeg har en flott sønn som er psykisk utviklingshemmet. Han er veldig begeistret for politiet. I dag ringte han og fortalte at Politi Leif hadde stanset med politibilen og spurt om han hadde lyst på en tur, da sønnen vår var på vei hjem fra fritidsklubben i går kveld. Det høres kanskje lite ut, men for Thomas er det ukas begivenhet.
Tidligere har Politi Wetteland hatt sønnen med på omvisning på politistasjonen og Politi Leif har hatt ham med på skytetrening på Fotland.
De hadde ikke trengt gjort det, men de gjør det og akkurat det synes jeg er veldig bra.
(Jeg har desverre ikke bilde av Politi Leif og Politi Wetteland, så bildet av Politi Tendenes får holde)

Gratla DT, men jeg har et ønske i jubileumsåret

JUBILEUM: Lokalavisen min, Dalane Tidende, feirer i morgen sitt 125 års jubileum. Gratla, DT. Noen synes kanskje det er rart at jeg som jobber i Stavanger Aftenbladet har et sterkt forhold til DT. For meg er det naturlig. Jeg liker lokalavisen.
Det hender jeg skriver et og annet leserbrev til DT. Det vet jeg at enkelte journalister i avisen reagerte på fordi de mente jeg hadde min spalteplass i Aftenbladet. Jeg kunne ikke bli mer uenig. DT er også min lokalavis. Når privatpersonen Arnt Olav mener noe om lokale forhold, så håper og tror jeg at DT er til også for meg. Heldigvis har dette gått seg til med årene. Nå opplever jeg at vi har funnet ut av det med hverandre og takler de ulike rollene vi som privatpersoner og journalister spiller i vårt lille lokalsamfunn.
DT er en god lokalavis. Jeg har fulgt enkelte andre lokalaviser, og av disse er DT suverent best. Jeg har av og til vært fly forbanna på DT og følt meg dårlig behandlet, men det går alltid over og så smeller de til med mange hyggelige oppslag som får det negative til å gå i glemmeboka. Og sånn skal det vel være for oss som stikker hodet fram.
Jeg har lest DT så lenge jeg kan huske. Ikke daglig, men jaffal tre dager i uka. Det skal jeg fortsette med, men jeg har et ønske i jubilumsåret: Okka By-spalten må tilbake! Det var den spalten som lærte meg å se på fenomener i lokalsamfunnet med skråblikk og humor.

Religiøst øyeblikk

ØYEBLIKK: Jeg kjørte på Nord Jæren med en engelsk kollega som passasjer. Ved avkjørselen til Sandnes fikk han en religiøst syn. Han sa:
- Oh my God, look there, it's Gods terminal.
Det er Guds avgangshall, oversatte jeg til kona i baksetet og regnet med at han snakket om kirken i veikanten.
Kona kommenterte tørt mens hun pekte på skiltet til Ganddal.
- Jeg tror heller han tenker på Godterminal!

Humor og mobbing

NRK: Nordlie føler seg mobbet etter at Kari Traa og Steinar Hoen spøkte med den omstridte treneren da de delte ut prisen til Årets trener i NRK lørdag. De sa:

"Tippeligaklubbene har gjort et felles nyttårsforsett: de skal ikke ansette Tom Nordlie i 2010."

Jeg forstår Norlie, men jeg tror ikke han, Traa og Hoen har forstått hvorfor det gikk så fryktelig galt. For Norlie har rett, det var et vondt overtramp. Alle som driver med humor burde teipe innslaget. Det er ABC for komikere. Det er nemlig ikke det som blir sagt som er så forferdelig, der er måten det blir sagt på. De to tidligere utøverne klarte ikke å levere poenget med glimt i øyet. Det så ut som om de mente det. Da er det ikke humor. Da er det mobbing. Det forteller meg, nok en gang, at humor er finmekanikk og at det kan gå forferdelig galt når damer som liker å fotograferes nakne og kjøre på kuler og menn som gjør en karriere på å hoppe over ei stang, førsøker seg i løyefaget.

To isbilder fra Lygre i dag

ISTID: Bildene er fra Lygre med Hestnes i Egersund i bakgrunnen. Litt rart å tenke på at det er her jeg kjører med båten min for å komme på havnet. Jeg kan ikke huske å ha sett folk på isen mellom Hestnes og Dyrnes før. Indre Lygre, ja, men aldri nesten ut i havgapet.
Det har helt sikkert vært is her før og far min har fortalt at de gikk over isen da han var ung, men min hukommelsen rekker ikke langt nok.

Verst og best? Bli med og stem

SHOW CHOW: Onsdag 11. august har Show Chow bursdag. Da er det 29 år siden vi spilte vår første forestilling. Denne dagen kommer vi til å finne på et eller annet for å glede våre kjære med-egersundere.
Samtidig avslutter vi en uformelle avstemning. Hva er best og hva er verst at det Show Chow har gjort på scenen gjennom 29 år?
Det er nominert fire forestillinger i hver klasse.

Vi er ikke i tvil om at "Livet på torvet" fra 1980-tallet, "Humorhæren" som vi spilte på Dolly Dimple og på Folken, teltrevy nummer to i Egersund på midten av 1990-tallet og "Enn dettan" fra Feylingbue for fire år siden, er blant de beste revyene vi har fått til.
Vi er heller ikke særlig i tvil om at vår andre revy, "Ferjå", fra 1982, og vår jubiluemsrevy, "10 fø revy" i 1991, og vår tredje teltrevy, "Glade JuliAugust", og vår siste jubileumsrevy, "Show Chow 20 år, i turnhallen, er blant dem vi ikke husker tilbake på med særlig glede.

Til venstre på denne siden kan du stemme. 11. august offentliggjør vi resultatet på et eller annet kjekt arrangement. Klar - ferdig - gå (pang)!

10 knallvarme råd i sprengkulda

1. Ta toget. Jeg blir alltid varm i toppen når jeg tar toget. Forsinkeler og innstilte tog kan få deg på kokepunktet.
2. Se Al Gores film om global oppvarming. Spill setningen "vi har aldri hatt varmere vintre enn nå" om igjen og om igjen.
3. Hvis du er kvinne, kast østrogentabelettene. Nå haster det å komme i overgangsalderen med sine herlige hetetokter.
4. Kjøp varmeflaske. De beste varmeflaskene heter konjakk og whisky.
5. Finn nye ord for å uttrykke kjærlighet. Damer elsker å bli kalt for "min lille varmepumpe".
6. Tenk positivt. Nyt sol og blå himmel. Snart kommer sommeren. Da ser vi ikke mer til sola.
7. Spill Norah Jones, Silje Nergaard og Karianne Arntzen. Disse damene er musikalske varmetepper.
8. Ikke vaksiner deg mot influensa. Ingenting varmer mer enn feber.
9. Hvis du mener kjæresten din er et nek. Heng vedkommende ut i hagen til glede for småfuglene.
10. Ikke gå i kirken. Den er iskald. Hvis du er religiøst anlagt, bli misjonær i Afrika.

"Stavangeren nær 40000 i 2009"

LØGNE PENGAR: Tittel er fra dagens Stavanger Aftenblad. Nær 40000 mennesker løste billett på Stavangeren i fjor. Det synes jeg er fabelaktig bra av et privatteater.
For å sitere litt fra Aftenbladet:

"Løgne Pengar ble den store slageren på Stavangeren i fjor. Farsen trakk 13 522 publikummere. - Det ga oss mulighet til å sette sammen artister som normalt ikke
spiller sammen. Resultatet ga mersmak, sier Jon Arne Sægrov."

Nå når jeg begynner å få Løgne Pengar litt på avstand, kan jeg skrive under på hvert ord Sægrov sier til Aftenbladet. Det skjedde noe spesielt på grunn av miksen mellom revyfolk, standupfolk, teaterfolk og filmfolk. Der ble en ekstra liten gnist i forestillingen som utgjorde den store forskjellen.

Om å blogge

BLOGG: Jeg ble oppringt av ei hyggelig dame fra lokalavisen Dalane Tidende. Hun skulle skrive om lokale bloggere. Det er vist nok noen 13 åringer og en 51 åring som blogger fast her i Egersund.
"Hvorfor blogger du?" spurte hun.
Hm...godt spørsmål. Hvorfor i alle dager gidder jeg å holde på med dette, hver dag, år ut og år inn? Jeg tror jeg svarte dama at det er himla kjekt og at det holder meg i skrivetrening, noe jeg trenger til alt det andre jeg skriver.
Etterpå har jeg grublet på svaret. Hvorfor blogger jeg?

Det finnes ingenting ved Arnt Olav Klippenberg som verden skriker etter å få vite mer om, likevel holder jeg på.

Et dypere svar tror jeg er at jeg har i overkant mye på hjertet.Folk som IKKE kjenner meg ler når jeg sier at jeg er beskjeden og litt lukket som person, og at jeg aldri har likt å stikke meg fram, men at jeg har alltid hatt alt for mye på hjertet. Det renner over av meninger, sanger, dikt, historier osv osv. Sånn har det vært siden jeg var bitte liten.
Bloggen min er en fin plass å slippe ut litt av overskuddet i magasinene før det renner over alt for mye. Derfor blogger jeg. Og derfor håper jeg du synes det er litt kjekt å lese det jeg skriver.

Men er det ikke?

FOTOMODELL: I dag kom jeg over denne reklamen. Hadde du spurt meg for et halvt år siden om Vamp-dikter Ingvar Hovland skulle havne som fotomodell og reklamere for kontorstoler, så hadde jeg ledd høyt.
Men her er han altså, kontorstolmannen. Jeg har selv en fortid som fotomodell. Det var da jeg ble spisevegrer. I mitt tidligere liv har jeg reklamert for både badekar og eneboliger, men aldri kontorstoler.

Den uhyggelige selvsensuren

GRENSER: I dag ser jeg at avisene er opptatt av selvsensur i kjølvannet av at den danske karikaturtegneren ble angrepet av en islamist. De skriver om alle som bedriver selvsensur i frykt for represalier.
Jeg kjente litt på den følelsen før jul. I Jularevyen hadde vi en monolog om Hassangai Myklebust, Eigerøys første muslim. Det var en varm og godmodig fyr, men likevel var jeg i tvil: Tør jeg dette?
Nå gikk det heldigvis veldig bra og jeg hørte ikke et negativt ord etterpå, men jeg må innrømme at den dagen jeg fikk brev i posten med kart og "vi vet hvor du bor", skvatt jeg litt. Det viste seg heldigvis å være internhumor. Det var Rune Bjerga som spilte meg et lite puss. Ligavel; det var noe der som jeg aldri har opplevd med andre figurer jeg har spilt på scenen.
Det var altså ingen muslimer, verken de som så forestillingen eller andre, som ytret ett negativt ord - nei, faktisk var det motsatt, jeg pratet med en som syntes det var befriende å kunne le av øybumuslimen min.
Ligavel - det er et tankekors at noen har klart å skape en stemning som oppleves helt inn i en liten, ubetydelig revy i Egersund. Det er skummelt!

Oppfordrer til liggedugnad

BYUTVIKLING: Sandnes er snart større enn Tromsø. Det mangler bare 2650 innbyggere, så kan Sandnes kalle seg Nordens nye Paris. Det har fått en panikkslagen ordfører til å oppfordre trømsøværingene til liggedugnad.
Her er det mye å hente for oss alle. Det irriterer meg grenseløst at ubetydelige byer som Askim og Drøbak er større enn Egersund. Derfor er det bare for oss egersundere å gjøre som i Tromsø, gå til liggedugnad. Det kan selvsagt tenkes at noen kan finne på andre grunner for å gjøre det folk gjør med hverandre enn akkurat en dugnad, men hvorfor ikke.
I tillegg bør det innføres dugnadsbot. Den som ikke stiller på dugnad må betale 500 kroner. Her er det mye å hente for kommunen.

Zen og kunsten å stable ved

LIVSFILOSOFI: I dag fikk jeg en ny leveranse med ved. Hvis Vår Herre mente at vi skulle bære ved, hadde han skapt oss med lengre armer. Etter en kveld med vedbæring, forstår jeg hvorfor jeg er journalist.
Vedstabling er nemlig for kjennere.
Jeg mener det er greit å droppe veden slik at den blir liggende i en haug. Det mener ikke Vedmannen, min leverandør. Ved skal stables i sirlige rekker. Der skal den ligge som en forsikring mot kulde og elendighet. En vedstabel er som et smykke utenfor huset, mener Vedmannen. En mann som ikke stabler sin ved skikkelig, er en mann uten ære. Nå ligger min ved som et perlesmykke, nesten for fint lagt til at jeg har samvittighet til å brenne den.

Nordlendinger på Haua

HAUA: I helga var et vennepar, opprinnelig nordlendinger, i Sokndal for å se på den nye hytta vår. De stanset i veikanten og spurte ei dame om hun visste hvor Klippenberg holdt til? Hun ropte spørsmålet inn til mannen som umiddelbart ropte ut igjen:
- Eg vil ikkje snakka med di hvis di e polakka!

Våre venner så det positive i episoden. Hadde det vært for 20 år siden, hadde trolig mannen nektet å snakke med dem siden de var nordlendinger.

Ærefullt oppdrag

BURSDAG: I går feiret Roy Hadland sin 40 års dag. Show Chow ble spurt om å dukke opp som overraskelse. Det sa vi selvsagt ja til. Roy er nemlig en stødig trommeslager i gruppa Happy Players som har gledet mange opp gjennom årene, og som er et høydepunkt på musikkfestivalen for psykisk utviklingshemmende, Fyrfestivalen, som går av stabelen hvert år i Egersund.
I bursdagen spilte vi noen sanger, men sa at vi måtte gå uten å spille "Hopp, Jan Ivar hopp". Vi manglet nemlig trommeslager. Roy var ikke sein om å melde seg frivillig.

Hva i alle dager er dette

MYSTISK RING: Det sies at det første du gjør når du ser på månen etter nyttår, skal du gjøre mye av i det nye året. Hvis det stemmer, kommer egersunderne til å se mye på månen i 2010. Natt til 1. nyttårsdag dukket det nemlig opp en gigantisk ring på himmelen. Den ble diskutert livlig blant egersunderne som hadde vært på torvet og sett fyrverkeriet. Jeg knipset bildet på trappa i Nygaten.
En mente en slik ring varsler uvær, væromslag og mye nedbør. En annen mente å vite at en slik ring varslet kulde og klarvær. En tredjeperson mente at dette var en "halo", et fenomen som oppstår rundt lysende objekter på himmelen, spesielt rundt månen.
Da meteorlog Inge Johannesen i Storm Weather Senter tidligere en gang fikk spørsmålet, svarte han slik:
- Det er vanlig med iskrystaller i høyere atmosfærelag. Det fører til at lyset fra månen brytes på en bestemt måte, og dermed ser vi ringen.
Uansett: Det føltes litt spetakulært å ha denne ringen hengende over Egersund på Nyttårsaften, nesten som om den hang der til pynt.

Herlig nyttårsfeiring

NYTTÅRSAFTEN: Bildet er fra Skadbergsanden der vi innledet kvelden med fyrverkeri. Det ble en herlig kveld der minst tre generasjoner hygget seg sammen med god mat, drikke og dans til langt ut i de veldig små timer.
I år var det kommunale fyrverkeriet på torvet i Egersund knallbra. Derfor var det synd at så mange færre var til stede. Vi får skylde på kulda.
Jeg har bare et lite hjertesukk: Kan vi ikke få Egersundsangen presentert på en dempet og fin måte? Nå dundrer den avgårde til et playback som hadde skremt vettet av de som en gang skrev den flotte sangen.