"Min måde å vær seriøse på? Det e å se tilværelsen gjønå løgne brilleglass!"

onsdag, desember 21, 2011

Nok en merkelig telefon

TELEFON: I dag ringte fasttelefonen. Det er kun min gamle mor og telefonselgere som bruker fasttelefonen. Det var ingen av delene. Det var en frue fra Stavanger.
- Hvem e det je snakke med?
- Det e Arnt Olav Klippenberg.
- Det e det ja. Vet du adressen til Laura?
- Eh....kem Laura?
- I Erik Handlansvei. Er ikke du han Klippenberg som bodde nedenfor tante Laura i Erik Hadlandsvei?
- Nei, de e syskenbarnet mitt, Odd Arild.
- Ja, han huske je godt og han hadde en søster. Leve di ennå?
- Ja, dei leve.
- Og kem va nå du igjen.
- Arnt Olav Klippenberg.
- E det verkelig deg?
- Ja.
- Da e vi like gamle. De e herlig å være pensjonist.
- Eh....eg he bara så vidt passert di femti.
- Ja visst, nei då e det di andre. Eg får ringe te Arne og få adressen te tante Laura. Hun må jo få julekort.

Omtrent sånn utspant en av de merkeligste samtalene jeg har hatt på år og dag seg. Jeg aner ikke hvem tante Laura er. Jeg aner ikke hvem Arne er. Lenge trodde jeg det var Rune Bjerga eller Kristian Valen som kødderingte. Men hvis ikke denne samtalen dukker opp i et radioprogram i jula, så ble jeg ikke lurt, men oppringt fra en dame i Stavanger som trengte adressen til tante Laura i Egersund.