Arnt Olav Klippenberg

Bånn pinne på Gjermestad

2012-02-02T18:48:00.000+01:00

Kjekt på Mosedotten

2012-02-01T22:47:00.001+01:00

STAVANGEREN: I kveld var jeg på premiere på Stavangeren. Sally Nilsson og Grethe Lill Tangen spilte komedie fra Mosedotten gamlehjem. Veldig løye og løgnere enn jeg hadde forventet. Tipper dette kommer til å sette publikumsrekord på Stavangeren.
Jeg er langt fra objektiv. Til det kjenner jeg Sally litt for godt, men hun er fortsatt sjefen. Hennes tilstedeværelse på scenen er utrolig. Her er hun på sitt beste. Ja, jeg vil nesten kalle det for et come back.

Verdig plassering av verdig minnesmerke

2012-01-31T18:50:00.002+01:00

MINNESMERKE: Rådmannen i Eigersund vil sette opp 22. juli-minnesmerket her ved Lundeåne. Det er en fantastisk bra plassering. I tillegg er skulpturen til Nico Widerberg veldig bra. Den symboliserer en mann og en kvinne. De har gått ut av tiden, men har satt spor, et veldig godt bilde på ofrene etter 22. juli tragedien. Monumentet veier 1,7 tonn og er 2,2 meter høyt.
Samtidig er det tragisk å se kunstnerorganisasjoner som ber kommunene takke nei til skulpturen. Den gis gratis til alle de 56 kommunene som mistet noen 22. juli. Grunnen er at kunstnerlauget ikke er tatt med i prosessen. Her er det bare Ap, AUF, pårørende og kommunene som har vært med sammen med giver og kunstner. Fagforeningen er ikke rådspurt om hva som er god kunst. Så da er det tommelen ned for den generøse gaven fra en anonym giver. I slike tilfeller er det nemlig vanlig at kunstnere sitter på alle sider av bordet og tildeler oppdrag og stipender til venner og kjente.
Jeg håper virkelig ikke at politikerne i Eigersund hører på dette tullet fra kunstnerorganisasjonene. Nico Widerberg er en av våre fremste billedhoggere og dette er veldig bra og viktig og verdig på alle måter.

Stump røyken 1

2012-01-29T13:00:00.000+01:00

Trolig det dummeste jeg har gjort

2012-01-29T10:09:00.001+01:00

I
DELING: Ikke del denne på Facebook eller andre steder. Den er så dum at den er forbeholdt mine nærmeste nettvenner som jo er mine bloggvenner. En mann som har passert de femti bør selvsagt ikke tulle på denne måten, men jeg har bestemt meg for å vente enda et par år til før jeg blir voksen.

Et historisk bilde

2012-01-28T10:05:00.000+01:00

LOSJEN: Jeg gikk en liten tur i nabolaget. Ikke langt fra huset mitt ligger godtemplarlokalet der Losje Varberg holdt til i 100 år. I mange år var Losjen en maktbastion som gjorde sitt for å holde Egersund tørrlagt. Nå har Mandsangerne overtatt Losjen.
På turen min forbi Losjen så jeg at døra sto på gløtt. Forveden som jeg er, kikket jeg inn. I gangen så jeg et historisk syn: Fem kasser Rogalandspils.
Den gang jeg selv var avholdsmann og gikk i dette lokalet, hadde kassene med vederstyggeligheten ført til umiddelbar utkastelse og trolig brenning på bål. Verden hadde jaffal ikke stått til påske.
Nå har den nye tid inntatt Losjen, og takk for det, sier nå jeg, som er veldig glad for at det ble akkurat Mandsangerne som fikk hand om dette utrolig viktige huset i sentrum av Egersund.

Gode råd og analyser

2012-01-27T18:21:00.000+01:00

Ingen grunn til å blunde

2012-01-26T17:20:00.000+01:00

NYGATEN: Det er en stor dag i Nygaten. Gata vår fikk i dag nytt gateskilt. Det er laget i gammel stil og skal etter hvert pryde hele byen. En ting er gateskilt, en annen ting er gatenummer. Jeg bor i Nygaten 1. Sist lørdag gikk strømmen. Dalane Energi kom på plass og jobbet i kiosken i gaten. Problemet var bare at de ikke fant nummer 1. Det viste seg at Dalane Energi hadde glemt å skifte om numrene i den gang kommunen snudde rekkefølgen en gang for rundt 30 år siden. I strømkiosken var vi nummer 18. Hadde det ikke vært for at vi bodde noen månender i nabohuset i 1979, den gang vi flyttet tilbake til Egersund, og at kona husket at adressen var Nygaten 19, så hadde Dalane Energi mørklagt feil ende av gata sist lørdag.

Nytt Show Chow-medlem søkes

2012-01-24T10:21:00.000+01:00

TOGET: Se på bildet. det er tatt klokkwn 06.30 i dag. Jeg var tilfeldigvis nær en jernbanelinje. Der ser jeg Show Chow-medlem Øystein Ellingsen dukke opp foran toget. Tankene gikk til Den Himmelske freds plass og mannen som stilte seg opp foran en tanks.
Ikke vet jeg om Ellingsen klarte å stanse toget, men hvis han ikke klarte det, så har vi nå en ledige plass for en altmuligmann i gruppa, det vil si en som kan synge, spille og være løyen.

Feil på tegning

2012-01-23T14:33:00.001+01:00

DT: Se på faksimilen av Siv Grethes tegning i Dalane Tidende. Den forestiller gravferden til Janteloven i Sokndal. De eneste pårørende som møtte fram var tre journalister pluss to gamle kåner som gikk forbi. Da kona mi så tegningen utbrøt hun:
- Det er en stor feil!
Jeg kikket en gang til på Siv Grethes herlige strek og nå så også jeg det. Det var en opplagt feil, jeg er mye tynnere i virkeligheten enn på tegningen.
- Nei, nei, nei, sa kona og la til. - Du har gul t-skorte. Du går alltid i svart t-skorte.

Hva gjør vi når veien stenger?

2012-01-21T10:22:00.001+01:00

MØTE: Fredag kveld var jeg på møte i det gamle skolehuset på Immerstein. Det ligger bare noen hundre meter fra hytta mi her i Rekefjord. Det var som å komme inn en skolestue for 100 år siden.
Det var stappfullt av folk. Vi skulle få orientering av kommunen om når og hvor veien skulle stenges i sommer. Det er dramatisk for mange at en fylkesvei stenges i fire måneder og kommunen fikk mange spørsmål.
Jeg må innrømme at det var en litt spesiell opplevelse å dukke opp på dette møtet fordi jeg merket at en del folk lurte på hva i alle dager denne egersunderen gjorde her. Rekefjæring og ordfører Trond Arne Pedersen kom bort etter møtet og lurte på om jeg var der for å skrive. Han fikk litt hakeslipp da jeg fortalte at jeg mer eller i mindre bor i Rekefjord.
Ellers var det kjekt å høre om samholdet i Rekefjord. Alle for alle alle for en, ble det sagt. Det fikk meg til å bli litt ekstra rekefjæring den kvelden...

Snakker vi om distre?

2012-01-20T13:05:00.000+01:00

DISTRE: Jeg henter ofte kona på jernbanen. I går ble jeg forhindret. Det forhindret ikke kona fra å gå inn i den første og beste røde Peugoten som sto og ventet. Der satt hun helt til sjåføren sa:
- Eg kan godt kjøra deg heim.
Da spratt hun ut.

Det får meg til å tenke på den gang hun skulle kjøre jentungen i barnehagen. Hun parkerte utenfor jobben og var på vei ut av bilen da hun hørte fra baksetet:
- Ska ikkje eg i barnehagen i dag?

Historien om paddene

2012-01-18T19:01:00.000+01:00

PADDENE: Jeg vil anbefale en gruppe på Facebook som heter Egersund fotomuseum. Her dukker det opp mye spennende. Rune Nilsson (ja, han som ikke gjør ting hjemme) la ut et bilde bestefaren hadde tatt av paddene i Lervige, det må ha vært på 1950-eller 60-tallet. Jan Ivar Peterson fulgte opp og fortalte at rørleggeren faren Arne Petersson hadde vært med og lagt rørene til fontenen. Så ble paddene fjernet. Mange lurte på hvor i alle dager de hadde gjort av seg. Jeg la da ut dette bildet, som er tatt på Lundeåne og det resulterte i et spennende svar fra Egil Egebakken:

"Fint bilde, Arnt Olav. Jeg har skrevet det før, men gjentar det gjerne. Denne skulpturen er laget av kunstneren Teodor Friestad, som arbeidet på fayansen i alle år. Det var opprinnelig tiltenkt parken og fontenen i Strandgaten. Min far, Olav Egebakken, satt i parkstyret som det het den gangen. Av en eller annen grunn forsvant den gamle fonten som var der før og under krigen, og parken trengte et nytt midtpunkt. Valget falt på "paddå". Det er mulig jeg tar litt feil med årtallene, men det var nok en gang tidlig på 50-tallet. kanskje 1952-53. Jeg husker godt diskusjonen hjemme hos oss. Den gang var det ingen park ved rådhuset. Dette området så ganske forskjellig ut fra slik det er i dag. En gammel falleferdig brannstasjon, ingen veiforbindelse etc. Først mot slutten av 50-tallet kom den nye Eieveien og man begynte å forandre på området nær båthusene. Paddå sto i mange år i parken i Strandgaten. Det er det sikkert mange "gamle" egersundere som kan bekrefte."

Fikk meg en god latter

2012-01-16T18:11:00.001+01:00

TV: Ha..ha..en klassiker. Her har noen fra Varhaug vært i Egersund og intervjuet egersundere som vi ser hver dag og plutselig er de helt vanlige egersunderne plutselig smikkløgne. Anbefales.

Janteloven begraves på Haua - igjen

2012-01-16T14:19:00.000+01:00

NRK-intervju i grava

2012-01-16T13:39:00.000+01:00

JANTELOVEN: I dag ble en kopi av Janteloven begravd i Parken på Haua. Natt til lørdag ble orginalen gravd opp og stjålet. Orginalen ble gravlagt av fylkesmannen i 2005 og gravsteinen med "Her ligger Janteloven" er tråkket på en rekke ganger opp gjennom årene.
Se på bildet. Hvem i alle dager er det NRK sin begravelsesreporter intervjuer? Snakker han med noen i grava? Er det Janteloven som snakker fra dypet med begravelsesreporteren? Kanskje er det meitemarker han intervjuer som vitner til gravskjendingen?

Soundtrack for Eivind Andreas

2012-01-14T14:49:00.000+01:00

To Lorry-historier

2012-01-14T09:42:00.000+01:00

LORRY: Media er for tiden fulle av historier fra det brune utestedet Lorry i Oslo etter at Trond Giske og næringslivstopper toppet en kveld på byen på stedet. Jeg har vært på Lorry to ganger.
I 1979 hadde jeg fått meg dame. Hun het Sidsel, var fra Farsund, men bodde i Oslo. Fredag kveld gikk vi gjennom byen. I Lille Grensen ble vi stanset av VG. De lurte på hva vi syntes om Iran til "5 på gaten".
Lørdag morgen gikk den nye dama mi på jobb på Gaustad psykiatriske sykehus (hun påsto jaffal at hun jobbet der). Jeg brukte formiddagen i byen. Lunsj tok jeg på Lorry. På nobobordet satt en enslig, litt eldre mann og leste VG. Han reiste seg og kom bort til meg. Han pekte på bildet av den nye dama mi:
- Hun er datteren min, sa han og gikk.

Denne historien har jeg fortalt mange ganger. Hvem mannen var og hva han ville, aner jeg ikke. Historien er på mange måter et opplegg til en krimbok. Nesten litt nifs.
Mitt andre besøk på Lorry skjedde for sju-åtte år siden. Jeg var der sammen med Kristian Valen og Steinar Lyse. Det skjedde absolutt ingenting spennende utenom kanskje at jeg fikk mimre litt om en fiaskorevy i Haugesund sammen med Jon Eikemo, og at han der hypnotisøren, jeg husker ikke hva han heter, gikk rundt og prøvde å virke hypnotiserende på damene, noe han langt fra var med skjorta hengende ut av buksa og slipset på tvers.

Janteloven får ny grav mandag

2012-01-13T18:38:00.000+01:00

HAUA: Heimbygda mi, Haua, er en fantastisk plass som i 2005 begravde janteloven i Parken. Siden den gang har en rekke kjendiser og lokale størrelser vært innom Parken og trampel på loven.
Natt til fredag ble den gravd opp og skrinet med loven og en bok av Axel Sandemose ble tatt av vandaler som skjendet graven.
Den gode nyheten er at mandag skal loven gravlegges på nytt.

Dette blir krevende

2012-01-12T14:33:00.000+01:00

FADDER: Jeg skal snart være fatter til mitt barnebarn Gustav (bildet). Det hadde ikke vært meg hvis jeg ikke hadde sjekket opp hva det vil si å være fadder i kirken. Her er litt av det jeg fant:

"Fadderen skal for det første være vitne om at barnet er døpt med en kristen dåp. For det andre lover fadderen å be for barnet og lære barnet å be. Dessuten skal fadderen hjelpe barnet til å bli kjent med bibelfortellingene og oppmuntre det til å gå til nattverd. I en sum skal fadderen hjelpe til at barnet ”skal bli hos Kristus når det vokser opp”.

Herregud, hva er det jeg har sagt ja til? Jeg kan verken love bønn, det å bli hos Kristus eller nattverd. Det er alt for stort for en stakkar egersunder som meg. Det får være godt nok at jeg skal holder et ekstra øye med Gustav når han vokser opp og sørge for at han får høre både de små og de store historiene, men det blir helt sikkert ikke slik som kirken forventer, men det forventer de vel heller ikke, tipper jeg.

Ord over grind

2012-01-09T19:01:00.000+01:00

Med rett til å skjelle ut

2012-01-09T18:17:00.000+01:00

SINT MANN: I dag dukket det opp en mann på kontoret mitt som skjeldte meg huden full. Han var så høyrøstet at nabokontorene fikk med seg alt han sa. Mannen er forbanna på politet, mattilsynet, jordbruksmyndighetene, Dalane Tidende og en rekke privatpersoner. Ja, han er fly forbanna på dem alle samtidig.
Det nye i dag er at han er fly forbanna også på meg. Problemet med meg, er at jeg ikke vil skrive om sakene med alle de andre han er forbanna på og hvilke kjeltringer og idioter de er. Han vet selvsagt ikke at første bud i journalistikken er å beskytte folk mot seg selv. Men gu så jeg fikk høre det.

Etterpå har jeg tenkt mye på sinte mennesker. Det er utrolig lett å gi dem rett. Jeg er så pass harmonisøkende at jeg lenge kan jatte med slike folk. Av og til har jeg følt at de kjører over meg fordi jeg ikke setter skapet på plass.
Det er veldig vanskelig å forholde seg til sinte mennesker. Hvis jeg hadde mobilisert et sinne på nivå med det denne mannen oppviste i dag, ville situasjonen vært meget alvorlig. Da sto vi overfor en fundamental krise.
Det er selvsagt synd på folk med mye sinne inni seg, men samtidig må de ikke få lov til å formørke hverdagen til oss med et jevnt og muntert sinn. Jeg er derfor glad for at jeg etter en halvtime reiste meg fra stolen, hevet stemme, sa hva jeg syntes om oppførselen hans og heiv ham på dør pluss truet med politiet. Jeg klarte heller ikke å holde tilbake en sleivbemerkning da han endelig gikk.
- Det er jaggu men ikke rart det blir krig i verden.
- Nei, det er ikke rart, så mange idioter som befolker den, svarte sinnataggen.

Innflytterplagen

2012-01-08T11:46:00.002+01:00

Motiv fra Rekefjord sommeren 2011 (Foto:AO Klippenberg)

REKEFJORD: Jeg er med i en gruppe på Facebook som heter "Rekefjord". I dag dukket denne meldingen opp:

"heilt ærlig så sjønne eg ikje koffør folk i frå alle steder e me i ei gruppa så hette "rekefjord" ikje ta d som ein fornærmelse! :)"

Jeg tok det ikke som en fornærmelse, men jeg tok poenget. For å være med i en gruppe som heter "Rekefjord", bør slekta ha bodd her minst fra den gang vikingingene herjet langs kysten og slo rot i fjorden og satte unger på kvinnfolka som klorte seg fast som fiskerenker på svabergene og levde av tang og tare.
For å være ærlig; det er få ting som irriterer meg mer enn "okka Rekefjord- holdning". Akkurat som jeg mener at vi skal stå på Jernbaneveien med åpne armer og rope "hipp hurra" hver gang det kommer nye folk til Egersund, så mener jeg framtida til en perle som Rekefjord handler om gammelt og nytt, innfødte og innflyttere, nordmenn og tyskere, fastboende og hyttefolk. Det er samrøre som skaper vekst, ikke innavl, som kun skaper stagnasjon.
Så sorry, jeg fortsetter i gruppa "Rekefjord" jeg!

Trist anledning, glade historier

2012-01-06T17:49:00.001+01:00

BEGRAVELSE: I dag har jeg vært i begravelse til en hedersmann, Finn Finsnes, i Stavanger. Han ble 92 år gammel og var onkel til kona mi. Det ble fortalt mange spenstige historier om Finn. Her er et par:
Svigerfar og Finn fant ut at de skulle gi hverandre julegave. Hver år ga svigerfar 10 000 kroner til Finn. Det var den dyreste gaven ha ga, men Finn var ikke snau han heller. 10 000 kroner mottok svigerfar hvert år fra Finn.
Etter noen år fant de to muntre herremennene ut at de ville doble gaven, så da ble det 20 000 kroner som gikk fram og tilbake.

Da Finn nærmet seg 90 år, kjøpte han ny bil, en meget kraftig BMW. Han ble intervjuet av BMW-bladet som lurte på hva en så pass gammel mann skulle med en bil med så kraftig motor.
- Det er for å komme meg raskt ut av rundkjøringene, svarte Finn.

Carl I Hagen har rett

2012-01-05T16:31:00.000+01:00

ULYKKE: Jeg må innrømme at jeg flirte da Carl I. Hagen mistet lappen. Ikke fordi han mistet lappen, men fordi alle vet om kjøreegenskapene til hun som nå overtar rattet.
I dag fikk imidlertid Hagen meg til å tenke (og det har aldri skjedd før). Jeg kjøpte ny bil for noen uker siden. Herlig bil. Kjempefornøyd. Likevel har jeg vært litt skvetten. Jeg har følt at jeg ikke har helt kontroll på sidesynet når jeg kjører ut i kryss og ved gangfelt. Jeg har ikke kunnet sette fingeren på det, men et eller annet har vært annerledes fra mine tidligere biler. I VG i dag forteller en kjørelærer sammen med Hagen at de nye bilene har et breiere område mellom frontruta og sideruta av sikkerhetsgrunner. Aha, tenkte jeg. Der fikk jeg løsningen på problemet mitt.

Hvor går veien videre

2012-01-04T08:14:00.002+01:00

JULASPELET: I går kveld var jeg i Sandnes og evaluerte julaspelet sammen med stiftelsen som setter opp spelet vårt i Julebygda.
Det var stor enighet om at 2012-utgaven var bedre enn 2011-utgaven. Det meste hadde fungert bedre, uten om litt problemer med lyd og lys på grunn av uværet i forkant av premieren.
Jeg spilte inn til styret at jeg synes Sandnes kommune bør mye mer på banen. I Egersund er for eksempel visefestivalen og bluesfestivalen på kommunebudsjettet og det samme gjelder en rekke av de store arrangementene i Stavanger. Julaspelet er Sandnes sitt store, årlige arrangement, og det må bør få mer drahjelp av kommunen.
Selv om spelet i seg selv gikk veldig bra, så trenger det en liten ekstra dytt for å komme opp der alle sier at dette er hele Rogalands julaspel.
Bildet er av ordfører Stanly Wirak i Sandnes. Det er tatt før premieren. Hvis han mente bare litt av alt det flotte han sa om spelet og Julebygda, ser framtiden lys ut for de driftige folkene i den driftige bygda og for spelet.
Her er en liten historie som forteller alt om hvorfor kultur er så viktig.
Ettr at spelet var slutt og den siste sangen sunget, gikk en liten gutt sammen med faren ut av området. Gutten utbrøt:
- Her har eg lyst til å bu!

Siste forestilling for Show Chow?

2012-01-02T18:34:00.004+01:00

FRELSES: Neste spillejobb for Show Chow, etter 30 forestillinger med Jularevy på Grand hotell i Egersund, er konsert hos Frelsearmeen i Egersund søndag 18. mars.
Olav og Reidun på Frelses har spurt oss i en del år om å gjøre noe etter at vi samarbeidet med dem ved julegryta og med konsert på Frelses. Det har ikke passet før nå, men nå passer det til gjenngjeld veldig bra for oss.

Det er to grunner til at vi stiller på Frelses, som kanskje ikke er det første spillestedet folk tenker på når de hører navnet Show Chow. Vi gjør det for å støtte armeens veldig viktige arbeid blant de mest forkomne egersunderne. Da tenker vi både moralsk og økonomisk, og vi gjør det fordi vi har veldig lyst til å spille de gamle Grundtvig-sangene våre igjen fra scenen.

Det begynner å bli noen år siden vi spilte inn plata "Derfor en honningen søt" og ga den ut i Norge og i Danmark. Trolig spilte vi kabareten med sangene første gang i 1995 og plata og bok kom ut i Danmark i 1997.
Vi ser ikke bort fra at kabareten 18. mars på Frelses blir siste gang vi spiller forestillingen "Derfor er honningen søt...". Sånn sett blir det litt historisk for oss og veldig vemodig å legge kabareten, som ble begynnelsen på noe nytt for Show Chow, i skuffen for godt.

Det går alltid an å spille Creedence og Beatles

2012-01-01T17:43:00.000+01:00

MARERITT: Spør du kjente norske artister om spesielle opplevelser i møte med publikum, så ender de alltid opp med å fortelle om en eller annen hendelse i Egersund.
Sist ut er Thomas Dybdahl som nyttårsaften sa følgende til Dagens Næringsliv:

"Min verste konsertopplevelse var i Egersund for vel 10 år siden. Jeg spilte alene på noe som lignet en danseklubb og jeg tror det var fire - fem stykker til stede der. To av dem satt med ryggen til ved bardisken. Etter gjentatte rop om creedence fra de tre som fulgte litt med, tok han ene like godt saken i egne hender og kom opp på scenen, røsket mikrofonen ut av hendene mine og begynte på "Have you ever seen the rain". "

Jeg tipper Dybdahl må ha vært på det berømte diskoteket Corner, kjent for hete voksentreff og for at de i mange år delte bygg med polet, politiet og trygdekontoret.
Kanskje tilhørte disse fem personen den samme gjengen som Show Chow spilte revy for omtrent på den samme tiden, men i Feylingbue. Vi fikk sjokk. Vi hørte ikke oss selv. Jeg gikk bort til Øystein Ellingsen og ropte inn i hans gode øre: "Vi dropper revyen, spill Hey Jude".

Godt nytt, hva da?

2012-01-01T12:24:00.001+01:00

TORVET: Tidenes beste fellesfyrverkeri i natt på torvet og arrangementet gikk også ellers knirkefritt. Det vil si; hva i alle dager skjedde med ordførerens tale? For noen dager siden kom ordfører Leif Erik Egaas hjem fra Cuba. Castro var jo kjent som en leder som kunne tale i timevis til massene. I natt debuterte Egaas som folketaler for massene i Egersund. Han var skikkelig nervøs og la i vei. Så startet den dramatiske musikken til Elgar, Pomp and Circumstance, som skal lede fram til nøyaktig klokken 24.00 og det nye året. Ordføreren tok ikke hintet og la seg oppå musikken, Magnhild Hadland hvisket ham et eller annet i øret og han avsluttet med de velvalgte ordene: "Godt nytt..."
Godt nytt? Det hørtes ut som en reklame for det nye testamentet.
Jeg tipper vår trivelige ordfører vil bruke jula i år på å finslipe årets nyttårstale slik at han i 2012 kan ønske sine undersotter "Godt nytt år" nøyaktig på slaget 24.00.
Det hører med til historien at tidligere ordfører Johan Skaara jabbet langt inn i det nye året og med nyttårsfyrverkeriet i bakgrunnen før han ga seg.

Hyggelig hilsen

2011-12-31T13:28:00.000+01:00

PROVINSEN: I dagens spalte i Aftenbladet skriver jeg om forskjellen på "de siste dagers røykende" og vi som begynner å slanke oss 1. nyttårsdag. Jeg får ofte hyggelige eposter og sms´er fra lesere og denne i dag synes jeg var så fornøyelig at jeg deler den videre.

"Takk for en lun hilsen fra Provinsen. Jeg husker en som satte en stor plakat ved enden av sengen sin. Der sto det: "I MORGEN SKAL JEG SLUTTE Å RØYKE".
Hver morgen våknet han og leste løftet sitt og hver morgen slo han seg til ro med at det heldigvis ennå var en dag igjen. "

Hatten av for Anbjørn

2011-12-29T16:24:00.000+01:00

DN: Dagens Næringsliv kårer i dag Stavangerregionen til den beste næringsregionen i landet. Og når de skal intervjue den beste i den beste regionen, så må de til Øyne og en ekte øybu, nemlig Anbjørn Øglend. Hans selskap Prima Jæren har kjempesuksess og den tidligere kjøttskjæreren hos Nortura er nå Norturas største konkurent her i Rogaland.
Anbjørn har vist seg å være en kar med glimt i øyet. Her er litt av det han sa til DN:
- Jeg fortalte Helge Lund en gang jeg traff ham at hvis han holdt høye oljepriser, så skulle jeg holde høye biffer.

2011-12-27T17:34:00.001+01:00

Et år e øve

snart e det bårte

med åran he åran

blitt i øvekant korte.

Nyttårsønske

2011-12-26T10:36:00.000+01:00

REKEFJORD: Et av de beste minnene fra i år, er da ordfører Dag Sørensen avduket Immersteinskriket i Rekefjord og Øystein Ellingsen sang teksten under til en flunkende ny melodi (bilde). Det var en nydelig, liten melodi og jeg har forgjeves forsøkt å få Ellingsen til å lage en enkel innspilling slik at mennesker verden over, som har et spesielt forhold til Rekefjord, kan få ta del i den - men uten å lykkes.
Nå gjør jeg et nytt forsøk via internett. Her er teksten:

Guldøde blokke på regntonge trær
Eg går gjønå stormen i søkkblaude klær
Det e uvær langs kysten og kveld her i Nord
Det e høst øve Rekefjord.

Enn sommar e øve, det skjedde så fort
Den helste litt innom og så va det gjort.
Nå går det mot vinter fø oss som bebor
Ei vig her i Rekefjord.

Eg fyre i peisen og skjenke enn tår
Så går eg i dvale, te neste år
Husk vekk meg når sole igjen varme jord
Her nere i Rekefjord.

I dag møtt eg våren, den blåste forbi

Den kviskra om sommar og lo i ei li.

Den ba meg finsliba varme ord

Om sommar i Rekefjord.

Derfor blir ikke nissen pensjonert

2011-12-25T09:58:00.000+01:00

JUL: I minst 25 år har den samme nissen stukket innom oss rundt 19.30 på julaften. Vi trodde lenge at jula 2011 kanskje ble den siste. Barnebarnet på 9 år hadde nemlig googlet nissen vår og funnet noen historier jeg har skrevet om ham opp gjennom årene der jeg dessverre har kommet i skade for å bruke et navn som unger ikke skal vite. Derfor sang nissen vår på siste verset.
Men se på bildet. Der ser dere hvorfor han må belage seg på mange nye år. Gustav ble født i november og nå er det hans tur til å glede seg til den helsprø nissen som årlig dukker opp her i Nygaten.

God Jul frå Okke

2011-12-22T22:31:00.000+01:00

Nok en merkelig telefon

2011-12-21T18:15:00.002+01:00

TELEFON: I dag ringte fasttelefonen. Det er kun min gamle mor og telefonselgere som bruker fasttelefonen. Det var ingen av delene. Det var en frue fra Stavanger.
- Hvem e det je snakke med?
- Det e Arnt Olav Klippenberg.
- Det e det ja. Vet du adressen til Laura?
- Eh....kem Laura?
- I Erik Handlansvei. Er ikke du han Klippenberg som bodde nedenfor tante Laura i Erik Hadlandsvei?
- Nei, de e syskenbarnet mitt, Odd Arild.
- Ja, han huske je godt og han hadde en søster. Leve di ennå?
- Ja, dei leve.
- Og kem va nå du igjen.
- Arnt Olav Klippenberg.
- E det verkelig deg?
- Ja.
- Da e vi like gamle. De e herlig å være pensjonist.
- Eh....eg he bara så vidt passert di femti.
- Ja visst, nei då e det di andre. Eg får ringe te Arne og få adressen te tante Laura. Hun må jo få julekort.

Omtrent sånn utspant en av de merkeligste samtalene jeg har hatt på år og dag seg. Jeg aner ikke hvem tante Laura er. Jeg aner ikke hvem Arne er. Lenge trodde jeg det var Rune Bjerga eller Kristian Valen som kødderingte. Men hvis ikke denne samtalen dukker opp i et radioprogram i jula, så ble jeg ikke lurt, men oppringt fra en dame i Stavanger som trengte adressen til tante Laura i Egersund.

Takk te dokk

2011-12-20T22:48:00.001+01:00

KONSERT: Det er spennende å tenke tilbake på konserter som gjorde en forskjell. Jeg har vært på utrolig mange konserter. De fleste ubetydelige og de fleste er glemt. Bildet er fra avskjedskonserten til Prudence, Norges første skikkelige rockeband, etter min mening. Bildet er tatt i Klingenberg kino og her dukket Ole Paus opp og spilte sammen med Prudence på deres siste konsert.
Før dette hadde jeg sett Prudence et par ganger i Egersund, blant annet på det som må kunne kalles en intimkonsert på Caravellen på Eger Stormarked. Det var festen etterpå som gjorde mest inntrykk.
Jeg har ingen plater av Åge og co i dag og må bare innrømme at det ikke er helt min greie, men Prudence var noe friskt og nytt og de skaket virkelig opp en egersunder som møtte uforberedt til konsert på Grand Inn en søndagsettermiddag i 1973.

Endelig fri, valgte Egersund

2011-12-18T12:00:00.000+01:00

Pål Hjelm har hatt suksess på Stavanger i høst og vinter sammen med Stavanger revyteater. Fredag spilte de siste forestilling. Lørdag påakket han og kona bobilen og satte panseret sørover. De parkerte mellom stengene til byteltet og de var på revyen vår klokken 18.00. Det er alltid kjekt å ha kolleger i salen. Det er bare å innrømme at det er litt stas å vise fram det vi holder på med til andre som vet hva det går i. Bildet er fra bobilen og det er ingen tvil om at kosen er optimal i den Hjelmske bil.

Spretter sjampanjen

2011-12-18T11:55:00.000+01:00

SLUTT: Så er jularevyen over. 30 forestillinger. Tre i går kveld. Etter siste forestilling ventet sjampanje på oss i garderoben. Grand hotell har nemlig lært at vi aldri har premierefest, da har vi for mye å tenke på; vi venter alltid til etter siste forestilling. Nå ble det et beskjedent glass på meg, jeg skal på vakt i Aftenbladet i dag søndag, men de andre feiret etter alle kunstens regler.
Tre kjekke forestillinger i går, selv om vi hadde en del uhell på forestillingen i midten.
Takk til alle som har sett oss. Takk for varm applaus, stående applaus, gode tilbakemeldinger og for en spesiell kritikk som mange har gitt oss og som vi skal ta med oss inn i tankeboksen. Mange har sagt at det de savnet, var å få høre de kjente Show Chow-sangene. Vi valgte bevisst å bare spille nye ting, men kanskje det var feil, kanskje tiden er inne for at vi henter fram sangene som så mange kan og har lyst til å synge med på. Vi får se...

Noen tanker før siste økt

2011-12-17T16:14:00.000+01:00

JULAREVYEN: Det er to timer igjen til forestillingen. I kveld klemmer vi til med tre forestillinger, noe jeg tror vi er mer eller mindre alene om å gjøre i bransjen. Folk tror vi er gale, men så lenge det er gøy, så går det.
Denne revyen har vært en vanvittig opptur for oss. Sist vi spilte i Egersund, for to år siden, var vi fornøyde, men visste samtidig at det langt fra var vår beste revy. I år jobbet vi intenst i forkant for å yte opp mot vår egen ytegrense. Her skulle ingen svinger kuttes. Vi øvde oss skikkelig drittleie, noe som alltid betaler seg på scenen.
Det beste med årets revy, er at den gir energi. Vi er allerede i gang med nye planer, nye nummer og nye sanger. Vi vet ennå ikke hva vi gjør til neste år, det blir som vanlig vedtatt på den årlige Show Chow-ekspidisjonen i begynnelsen av februar, men vi legger ikke ned, så pass kan jeg si med sikkerhet.

Vedkjenner seg ikke matboks

2011-12-15T13:26:00.002+01:00

Ordfører leif Erik Egaas (H) med sitt store forbilde, Spider man, på boksen

ORDFØREREN: Denne bloggen har tidligere avslørt at altmuligmann Leif Brock i toppetasjen i rådhuset har en meget suspekt matboks. I dag kan vi avsløre at ordfører Leif Erik Egaas har matboks med Spider man-motiv. Jeg ba om å få ta et bilde av ordføreren med matboksen, men han nektet plent. Derfor holder jeg matboksen i den enehanda og knipser med den andre handa i det ordføreren prøver å gjemme seg bak skrivepulten.
Slike tøffe metoder må denne bloggen bruke i jakten på de avslørende matboksene. "Vis meg din matboks og jeg skal si deg hvem du er" passer nemlig veldig god som ordtak brukt overfor de som styrer og steller oss.
Legg merke til at ordføreren har en golfball i høyrehanda. Det var trolig noe han treiv i farten for å bruke som våpen mot den påtrengende fotografen fra denne bloggen.

Den ekte stjerna tok over

2011-12-14T21:03:00.000+01:00

Kjartan Salvesen og Anh Vu som Josef og Maria for
på vei over Jæren 201 år siden.

JULEBYGDA: For et par timer siden overvar jeg "Det skjedde i Julebygda...", spelet jeg skrev sammen med Ingvar Hovland og Øystein Ellingsen i fjor. For å være ærlig; jeg var kjempenervøs. I ukevis hadde aktørene øvd i det verste været som har rammet Rogaland på 40 år. Jeg fryktet at det ikke skulle bli like bra som i fjor. Det var faktisk bedre. I fjor hadde jeg noen småting som jeg pirket i, i år var spelet sånn som jeg vil ha det. Tusen takk til alle som har del i denne babyen til Ingvar, Øystein og meg og som gjør en så utrolig bra jobb med den.
Som vanlig hadde jeg småvondt i hodet etter forestillingen. Jeg får det når jeg har lyst til å grine, men holder igjen (siden tøffe gutter ikke gråter). Tre-fire av scenene er bare så rørende og gir meg den ultimate julefølelsen.
Og så til underet: Været har som kjent vært ekstremt dårlig i ukevis. Klokken 18.00 i kveld var det nesten vindstille og opphold over Julebygda. Da den elektriske stjerna ikke ville tenne - ja, så tente jammen Vår Herre si egen stjerne og hang den perfekt på himmelen rett ved siden av kirkespiret.

Ville med på bildet

2011-12-14T13:00:00.000+01:00

LINSELUS: den seriøse delen av meg (som heldigvis ikke er alt for stor) var på jobb og tok bilder utenfor rådhuset av en seriøs byråkrat. Da dukket denne mannen opp og stilte seg resolutt opp for å bli tatt bilde av. I slike tilfeller tar jeg selvsagt bilde (og nå får han sikkert sjokk over at jeg bruker det).
Kanskje noen kjenner den svært hyggelige egersunderen igjen?

Ja, hun var suveren

2011-12-12T18:40:00.000+01:00

Radka Toneff Quintet 1976 (Foto: AO Klippenberg)

MUSIKK: Ser at Morgenbladet har kåret den beste plata - ever - utgitt i Norge. Det er plata Fairytales med Radka Toneff fra 1979 som vinner. Jeg var med og arrangerte en konsert med Radka Toneff i 1976. Jeg husker jeg ringte henne og vi radlet på telefonen. Hun virket veldig hyggelig og det ble konsert av det. Bildet knipset jeg på konserten og her har hun med seg sin legendariske gruppe, Radka Toneff Quintet med Arild Andersen, Jon Balke og Jon Eberson.
Jeg følte alltid at det var noe spesielt med Radka Toneff. Hun hadde den berømte x-faktoren som sanger. I 1982, bare 30 år gammel, hadde hun fått nok av livet og gikk ut av det frivillig, men sangene er igjen etter henne. I dag har jeg lastet ned Fairytales.

Meg som Halden-rocker

2011-12-11T17:39:00.001+01:00

ROCK N´ROLL: Med vrengt dressjakke og hele eliten av Halden-rockere i ryggen, gir jeg her jernet. Jeg er 18 år gammel. Det var Tom Skjeklesæter, i dag profilert rockejournalist, som hadde fått kompisene sine fra Halden til å stille gratis. Konserten er på Skjeberg folkehøgskole. Hva jeg husker? Ikke så mye, uten om at det var et kick. Jeg har fløyta i den ene handa. Da må det ha vært en av de to sangene jeg kan (kunne) på fløyte av Jethro Tull som vi spilte.

Så det var det de lo av...

2011-12-10T09:51:00.001+01:00

JULAREVYEN: Det hender det skjer uforklarlige ting mellom sal og scene. I går kveld sto jeg ved siden av Jan Ivar Peterson på scenen og hørte at noen begynte å le på et sted der det aldri før har vært latter. Jeg så de pekte opp på scenen, pekte på Jan Ivar og lo. Jeg kikket på Jan Ivar og så som vanlig mye løye, men ikke mer løye enn det alltid er når jeg ser på Jan Ivar. Så hva i alle dager lo de av.
Se på bildet. Der er svaret. På t-skjorta står det "Shore", men S én ble skjult av vesten.

Trist dag i Julebyen

2011-12-09T11:14:00.001+01:00

JULEBYEN: Jeg synes så innerlig synd på alle ildsjelene som har jobbet i månedsvis for at vi skal ha en flott Juleby i ukene før den store julehøytiden. I morgentimene i dag kom jeg til Torvet omtrent samtidig med at treet holdt på å blåse over ende. Det lettet flere centimeter i den enorme juletrefoten. På bildet ser vi Henrik Einar Seglem kjøre på med sandsekker for å stabilisere gigantgrana.
Henrik Einar hjadde fortjent bedre, dette er bare trist og leit.

Et par koselige historier

2011-12-07T18:56:00.000+01:00

I DAG: I dag fikk jeg en telefon fra en dame på Klepp. Hun er en av Show Chows trofaste venner. I år fant vi ut at vi ville belønne noen av dem. Vi trakk derfor ut 30 venner som vi inviterte til et vennetreff på en av forestilligene. Så ringer altså denne dama fra Klepp.
- Æg kan ikkje kåma. Æg he fått longebetennelse. Probleme e ikkje longebetennelsen, problemet e at eg ikkje kan læ. Æg lær alltid så gruelig møje når æg ser Show Chow. Derfø våga æg ikkje kåma.

Den andre historien fikk jeg da jeg tok taxi i dag. Sjåføren kunne fortelle at han hadde kjørt en gjeng fra Stavanger. De var så skuffa over at de ikke fikk tak i billetter til Jularevyen den helga de kunne komme til Egersund. Nå hadde de allerede bestilt plass på Grand neste år. Og nå krysset de fingerene for at Show Chow stiller med revy også da.

Jommen sa jeg smør

2011-12-06T08:06:00.001+01:00

SMØR: Du som leser denne bloggen ofte, vet at jeg av til sliter med å forstå flisespikkere og mener de har alt for mye makt i kraft av sin ofte stanhaftige surhet. I går hadde vi en nettsak som gikk landet rundt om at det drev i land smør utefor kysten av Egersund og Sokndal. Jeg fikk tipset i sist uke etter et møte i Bygdetunet på Haua. Der var det en del gamle som hadde opplevd at store mengder smør fløyt i land fra den samme båten i 1949, en båt som ble senket i 1944 utefor Egersund, og som det nå altså igjen tøyt ut smør fra.
Så kom det en sur tilbakemelding om at vi måtte skrive margarin, ikke smør. Jeg nektet.
Den eneste grunnen til at jeg skrev om saken, var at det er smørmangel i butikkene samtidig som det reker i land smør langs kysten. Sånt er jo løye.
Men ikke for flisespikkerne. Jeg sto på at smør måtte det være, siden ingen vet konsistensen på de 8-10 kg tunge klumpene.
Vi holdt på smør og ut over dagen så jeg at alle andre som heiv seg på saken gjorde det samme.
Likevel havner jeg ofte opp med å stusse over disse dunlette sakene. Det finnes en del folk der ute som sliter med å se det løgna i det opplagt løgna. Jeg må bare passe på så jeg ikke lar deres surhet og "seriøsitet" begrense min måte å tolke verden på.

Her kan du plukke smør i fjæresteinene - Aftenbladet.no

Shout!!!!!

2011-12-03T09:10:00.000+01:00

JULAREVYEN: Faget vårt, revy, er utrolig spennende. I går spilte vi to kjekke forestillinger selv om en liten feilbooking gjorde at det måtte settes inn 10 ekstra stoler.
På andre forestilling fryktet vi det verste. På første rad satt det en gjeng fra Sola. De hylte når vi kom på scenen. Bokstaveligtalt skreik. Selv om vi ser ut som Beatles, så har vi aldri følt oss som Beatles, derfor må jeg innrømme at det er skjelden kost i vår bransje med damer som hyler.
Først ble vi redde, så ble vi litt sure, men så oppdaget vi noe viktig. Denne gjengen hylte godlynt. De var ikke ute etter å ødelegge. De hadde det bare så himla kjekt. Det var også de som spratt opp først og ga oss stå applaus og som kom i garderoben etterpå og takket.
Men litt rart er det. Jeg føler jo ikke at vi er spesielt mye å hyle etter, akkurat.

Fire av seks var sjuke

2011-12-02T10:04:00.000+01:00

SYK REVY: I går kveld var fire av seks i ensemblet syke, forkjølet. Heldigvis har vi Øystein Ellingsen, mannen med jernhelsen, som holder oss gående uansett. Det er rart med sykdom og det å stå på scenen. Noen tror kanskje at vi spiller dårligere. Sannheten er at vi mobiliserer alt vi har. Litt feber er bare bra. Dessuten ser vi løgnere ut når vi svetter og er bleike. Derfor ble kvelden i går veldig kjekk for vår del og tilbakemeldinger på Facebook tyder på publikum hadde det kjekt og ikke merket at vi var syke.
Nå gleder jeg meg til to forestillinger i kveld og tre i morgen. Dette må bli en SYKT bra helg.

Nå er det jul igjen

2011-12-01T17:20:00.000+01:00

JULEBYEN: Jeg har akkurat hutret meg gjennom de første time i Julebyen på Torvet i Egersund. Herlig. Til og med været holdt seg. Regnet kom først da jeg gikk hjem. Dette underet av et arrangement skal nå holde på i et par uker. Det e rbare å komme seg til Egersund.

Spesiell stemning på pressekonferanse

2011-11-30T10:53:00.002+01:00

SKUMRINGSLANDET: Det var veldig rart å være til stede på pressekonferansen til regissør Paul M. Lundø og Henning Høifødt i går.
Høifødt er mannen som på mirakuløst vis klarte å redde seg på land da en kjempebølge tok ham og to andre på havet mens de forberedte filming til Skumringslandet. De to andre forsvant i bølgene og ble borte.
Her var et samlet norsk pressekorps, med sluggere fra VG og Dagbladet, samlet på Soknatun. Likevel ble det nesten ikke stilt et eneste spørsmål. Jeg for min del hadde mer lyst til å gi Paul en klem og si at dette er for jævlig, men jobb er jobb også når det gjelder liv og død.
Slike saker er forferdelig vanskelige. På den ene siden forstår jeg himla godt at de involverte vil ha fred og at pressen kun er et uromoment i sorgprosessen. På den andre siden er det klart at offentligheten har et informasjonsbehov når slike tragedier ramme. Jeg prøver alltid å finne min plass så nensomt jeg kan mellom ulike behov. Men gudd det e vanskelig og jeg vet at flere enn meg av journalister har sovet lite de siste nettene.

Det e svart november, havet knuse mot strand

2011-11-29T09:17:00.001+01:00

ULYKKE: Det er nå to dager siden jeg rykket ut på jobb i Stapnes etter meldingen om at to unge menn var tatt til havs av en kjempebølge. De var ved havnet for å filme bølger til filmen "Skumringslandet".
Bildet er av søk ved Svåholmane. Her har jeg kjørt med båten mange ganger, gjerne på varme sommerdager med havet vennligt, duvende under kjølen. Søndag reiste havet seg i all sin velde og kastet seg frådende over kyststripa vår.
Som journalist har jeg et dobbelt forhold til slike saker. De er faglig utfordrende og kan gi mening hvis jeg får gjort jobben skikkelig. Samtidig er de veldig vanskelige å jobbe med i et lokalsamfunn der jeg som regel kjenner noen som kjenner noen som er involvert i saken. Sånn er det også her og jeg har helt klar sperrer som jeg merker at journalistene i hovedstadspressen mangler. Men kanskje er det like bra. Det er uansett en forferdelig tragedie som har rammet to familier og mange, mange andre som var involvert i filmen "Skumringslandet". Jeg må innrømme at jeg tenker mye på dem.

Det vil vel gå godt

2011-11-27T11:57:00.000+01:00

JULEBYEN: Jeg var innom julemarkedet på torvet i Egersund. Her gikk julebygeneral Henrik Einar Seglem rundt med den største skrutrekkeren jeg har sett. Julepynten blåste av treet som skal tennes i ettermiddag og det sto faretruende på skakka.

- Heldigvis fikk vi en gigantisk juletrefot på plass i fjor. For tre år siden hadde jeg vært redd for slik vind, sa Seglem og la til.

- Da er jeg mer redde greinene fra trærne rundt kirken.

Og i det han sa det, kom det deisende ei grein akkurat der vi sto som jeg måtte dukke unna.

Filmen på bloggen er ikke akkurat NRK-kvalitet, det er heller ikke kommentaren min, men skitt la gå, det viser ligavel litt av forholdene på torvet akkurat nå.

En vond opplevelse

2011-11-27T10:29:00.000+01:00

SØLVGUTTENE: Det var veldig spesielt å ankomme Grand Hotell i går kveld før første forestilling. I gangen sto Sølvguttene på rekke og rad i matrosdressene som vi kjenner så godt fra utallige tv-programmer. Jeg ble stående og se på dem mens de marsjerte ned til kirken for å holde julekonsert. En fantastisk flott gjeng.
Vi skulle spille to forestillinger av jularevyen vår og alt var utsolgt. Det lå an til å bli en knallkjekk kveld.
Etter første forestilling løp jeg opp trappene til den store garderoben vår i 2. etasje. Til min store forundring var den overtatt av Sølvguttene. Hva var dette? Jeg hadde jo låst før vi gikk på scenen. Utenfor døra sto to politimenn. De tok opp forklaring fra noen av guttene. Jeg kontaktet en av lederne som bekreftet at det hadde skjedd en episode. En av sølvguttene skulle ha blitt angrepet av en mann på vei fra kirken og til hotellet.
Jeg var himmelfallen. Hadde virkelig en av disse flotte guttene blitt overfalt etter kirkekonserten? Jeg aner ikke hva som skjedde i detalj, men jeg tilbød selvsagt Sølvguttene garderoben vår. Vi skulle alltid klare oss. De takket nei. Guttene skulle på rommene.
Etter 2. forestilling var igjen politiet på plass. Det var en veldig rar stemning på hotellet i går kveld, men på meg virket det som om de ansatte taklet situasjonen veldig bra.

Fra lydsjekken

2011-11-25T15:09:00.000+01:00

Pensjonister hedret

2011-11-25T14:24:00.001+01:00

DE GAMLE: Legg merke til mannen ytterst til venstre. Det er Show Chows Øystein Ellingsen. Han har nettopp mottatt ordførerens blomst for lang og tro tjeneneste pluss en sjekk på mange tusen kroner. ("Ja, det har de råd til").

Gustav

2011-11-25T10:54:00.001+01:00

Navnet er Gustav

han kom til vår jord

en dag i november

akkurat passe stor.

Snakket om starten

2011-11-24T13:21:00.000+01:00

MØTE: I går var jeg invitert for å snakke til årsmøte i Nordsjøvegen. De ville høre historien om hvordan jeg kom på Nordsjøvegen i 1989. Jeg skal ikke dra historien her, men jeg fortalte om Svein Inge Arrestad, daværende næringssjef i Hå, som jeg fikk med meg i arbeidet med turistveien. Han ble etter hvert daglig leder. Jeg fortalte at hvis jeg er Nordsjøveiens far så er Svein Inge Nordsjøveiens mor. Jeg er den dårlige faren som gjorde mor gravid og som stakk av og lot mor bli sittende igjen med ansvaret. Jeg sluttet nemlig som turistsjef etter ett år.
Jeg måtte gå etter at jeg hadde snakket på årsmøtet og før Svein Inge fikk ordet.
- Nå stikker han igjen, var Svein Inges avskjedsreplikk.

Jeg foreslo at i fremtidig profilering av veien skulle de spille på Nordvegen, det gamle navnet på Norge. Det er lett å vri på NORDSJØVEGEN slik at veinavnet har Nordvegen i seg. Det syntes de som jobber med turistveien i dag var en god ide.

I dag har jeg kjøpt ny bil

2011-11-22T18:32:00.001+01:00

BIL: Etter å ha kjørt Toyota siden tidenes morgen, falt valget i dag på Pueguot (jeg vet ennå ikke hvordan det staves).
Jeg har alltid hørt at det er så mye klatt med japanske biler, mens franske biler derimot, kan man stole på. Derfor ble det fransk...he..he..
Jeg har kjørt fransk før, Renault. Kjørt og kjørt? Det var slett ikke alltid den sveiv og den sveiv jaffal ikke når det var kuldegrader.
Det var rett før handelen glapp i dag. Jeg ba om et pristilbud, etter å ha sagt hva jeg ville ha med, bl a hengerfeste. Etter en hyggelig forhandlingsrunde, aksepterte jeg tilbudet, men rett før jeg skulle skrive under dukket det opp 10 000 kroner ekstra for hengerfestet. Da mistet jeg et øyeblikk den gode følelsen, men vi ble enige om å møtes på midten og nå er jeg glad og fornøyd og gleder med til å cruise rundt i rød bil etter å ha vært grå i seks år.

Ja, men....

2011-11-21T12:43:00.000+01:00

NORDSJØKIRKEN: Ser i DT at Nordsjøkirken har flyttet fra Slettebø til Damsgård som helt klart et et hakk nærmere nordsjøen. Det var denne kirken som for en tid siden ble sterkt profilert fordi de helbredet en orm i en rygg. I det hele tatt kan de visst helbrede det meste i denne besynderlige kirken.
Pastoren sier at de flyttet fra det gamle bedehuset fordi de ble syke på Slettebø. Det er en syltynn unnskyldning som undergraver troverdigheten. Det er jo bare å helbrede seg frisk!

Utrolig hva folk husker

2011-11-20T11:00:00.000+01:00

PROVINSEN: En kar fra Sirdal hadde med seg i tier i lommen på forestillingen. Han ville snakke med meg etterpå. Jeg hadde imidlertid gått, men han fikk tak i kona og ga henne tieren.
- Jeg gikk på fortauet utenfor huset deres i Nygaten. Det koster jo en tier, sa han.
Jeg blir imponert over husken til folk. For fire-fem år siden skrev jeg en petit i Aftenbladet om bortskjemte sirdøler som vil ha bompenger av turister for at de skal få bruke skiløypene. Jeg innførte samtidig bompenger for sirdøler som gikk på fortauet mitt i Egersund.
Jeg hadde for lengst glemt denne petitet, men ikke sirdølen. Nå er jeg 10 kroner rikere.

Angret litt, men bare litt

2011-11-20T10:45:00.000+01:00

JULAREVYEN: I går hadde vi to veldig kjekke forestillinger og den ene av dem er nok den beste så langt i år. Imidlertid klarte en kar i publikum å sette oss litt ut. Med nesten 5000 publikummere, vil det alltid dukke opp en og annen brøler. I går var han på plass. Jeg har ingen problemer med godslige kommentarer og vennlige lyder, det hører med, men denne karen forsøkte å sabotere oss. Da sprakk det for meg.
"Holl kjeft, elle gå ut", sa jeg fra scenen.
Folk som kjenner meg vet at jeg er en veldig lite sint person som nesten aldri hever stemmen. Jeg har bak meg 10 år som lærer uten å ha bruk kjeft en eneste gang. Utbruddet mitt spredde derfor litt panikk hos de andre i garderoben.
Etterpå angret jeg. Det er vaktene som skal takle slike personer, ikke vi som står på scenen. Forestillingen punkterte i rundt 10 minutter. Heldigvis kom stemningen tilbake og vi merket en veldig sympati i publikum. Slutten ble hysterisk løyen. Vi ga alt. Det fortjener folk som har kledd seg i finastasen, brukt penger på billetten og gledet seg i ukevis.
Når det er sagt, så er det uvissheten for hva forestillingen bringer som gjør denne bransjen magisk. Vi vet aldri hva som venter oss. Vi kan nå de store topper og de dype daler på samme kveld.

Vi forsøkte en vri

2011-11-19T10:10:00.000+01:00

REVY: I går kveld spilte vi to foretillinger. Den siste spilte vi for ansatte i NSB. Salen var full av folk som jobber på Jærbanen. Derfor prøvde vi oss med en morsomhet som ikke satt helt. Før forestillingen startet, snakket jeg over høytaleranlegget fra garderoben.

"Forestillingen blir dessverre 10 minutta forsinka. Enn gitarledning he falt ner."

"Å nei", hørte jeg noen rope inne i salen og visste at vitsen bommet. Jeg la derfor til:

"Bare kødda. Detta blir enn forestilling som garantert går på skinne".

Folk er for snille med oss

2011-11-18T09:51:00.000+01:00

JULAREVY: Fredag morgen. Snart begynner nervene for kvelden. To forestillinger. Mange skal se oss. Andre helga er alltid den verste. Hvis det har godt dårlig, går vi på scenen uten den nødvendige gnisten. Hvis det har gått bra, føler vi forventningspresset. I år er det ille. Folk har vært så utrolig snille med oss i løpet av uka. Vi har fått så mange hyggelige tilbakemeldinger. Dermed legges lista på feil plass for oss. Vi trives bedre som underdog. Det har vi opplevd noen ganger og det er fantastisk. Nå skal vi leve opp til positviteten i media, på byen og fra folk som kjenner oss. Vi er fortsatt den samme gjengen. Vi er ikke bedre. Vi er bare oss selv. Hvis vi kan møtes der, så kan vi få det knallkjekt sammen fram mot jul.

Kjente en av mine humorhelter

2011-11-15T19:19:00.001+01:00

BRYNE: I dag var jeg på Bryne og intervjuet en amerikaner. På slutten av samtalen kom vi inn på våre interesser utenom det som var tema for intervjuet. Jeg fortalte at jeg holdt på med humor og da ble han plutselig veldig interessert. Det viste seg at mannen hadde vært manager for Steve Martin og hadde tatt seg av hans forbindelser til amerikansk tv. Han kjente en rekke av de fremste komikerne i USA, komikere jeg har hatt som humorhelter helt siden jeg skjønte at humor er et bedre sjekketriks enn poesi.

Det var litt rart å snakke med en som var på fornavn med humorheltene mine og som kunne forteller hvordan de er privat.

- I know Steve Martin. He´s a great guy.

Det var rett før jeg svarte.

- I know Rune Bjerga. He´s a great guy to.

Takk, kommunen

2011-11-14T18:26:00.000+01:00

PREMIERE: Ordfører Leif Erik Egaas stilte med blomster og hilsen fra kommunen etter premieren fredag. Det satte vi utrolig stor pris på.
Det er som kjent ikke lett å bli apostel i sin egen by, men nå er det rett før vi tror på det folk sier i forbindelse med vårt 30 års jubileum. Tusen takk. Og tusen takk til Elsa Synnøve Ødegård som ga alle på scenen hver sin adventkalender som vi kan kose oss med i garderoben fram til jul.

Som et flatt batteri

2011-11-14T13:13:00.000+01:00

UTLADET: Det er en rar periode jeg har vært gjennom. Full jobb på dagtid og øvelser hver kveld til langt på natt. I helga, fullt kjør med fire forestillinger; latter, trøkk og stående applaus og så plutselig - plutselig er det mandag og alt er over. Nå er det bare å møte opp og kose seg på scenen fram til jul, men likevel - hvorfor føles alt så tomt?
Jeg er utladet. Fullstendig tom. Jeg kommer garantert aldri til å gjøre dette en gang til. Det er over. Slik har jeg det alltid etter oppkjøret vi har vært gjennom. Så går det noen uker, gjerne noen uker inn i det nye året, så kommer sakte lysten til å lage nye ting tilbake (får jeg håpe).
Jeg kjenner folk som har møtt veggen. Det er folk som ikke opplever at lysten dukker opp igjen og som fortsetter uten at batteriene lades. Et par ganger har jeg nesten vært der. Sist for 10 år siden.
Nå bruker jeg alle de utrolig hyggelige tilbakemeldingene som strømmer inn etter åpningshelga som små ladestasjoner, men i øyeblikket angrer jeg på at jeg ikke gjorde som far min og ble fisker og bare fisker.

Gammel lekkasje

2011-11-13T11:06:00.001+01:00

PROVINSEN: Lørdagsspalta mi i Aftenbladet handlet i går om handelslekkasje som er et av de verste ordene jeg vet. La det lekke, mener nå jeg, det er kun når vi lar det lekke at vi demme opp for proteksjonisme og skaper konkurransekraft. I dag fikk jeg denne eposten fra tidligere stortingsrepresentant Sverre Mauritzen:

"Jeg har stor glede av dine mange innslag om stort og smått. Lørdagens om handelslekkasje er foranledning til følgende kommentar fra meg:Min gode stortingskollega Claus Egil Feyling brukte en del av sin pensjonisttid til å samle lokalhistorie. Om noe ble utgitt har jeg ikke fått med meg, men han fortalte meg begeistret om et funn i protokollen fra formannskapet i Egersund, rundt 1910: Der ble det anført at formannskapet var kjent med at formannskapssekretæren hadde vært i Sandnes. Det var det i og for seg ikke noe å si på. Men at han på nevnte tur hadde kjøpt seg en dress fant formannskapet upassende, all den stund man hadde gode forretninger for herreekvipering i Egersund ! Her ser vi at politikernes frykt for handelslekkasje har lange og dype røtter, også i okka by !Med vennlig hilsen, Sverre Mauritzen, Ex stortingsmann, nylig resirkulert i Fylkestinget"

Så var første helga over

2011-11-13T10:34:00.000+01:00

The Fenders

REVY: Første helga, fire forestillinger, hva tenker vi nå?
Jeg skal røpe en liten hemmelghet. Vi vet temmelig godt hva slags revyer vi til en hver tid spiller og om den når opp mot det beste vi får til. Revyen for tre år siden vil jeg anslå var opp mot 90 prosent av det vi får til, revyen for to år siden, der vi hadde med Rune Bjerga, vil jeg anslå lå på rundt 80 prosent av det vi er i stand til å prestere. Revyen i fjor på Stavangeren følte jeg lå på rundt 75 prosent av vårt potensiale. Så hvordan er denne revyen? Hvordan er "Show Chow tar julevasken"?
Jeg tror alle vi seks som står på scenen vet at vi nærmere oss vår grense. Andre kan helt sikkert gjøre det bedre, men dette er opp mot 100 prosent av det vi får til. I år har vi jobbet enormt mye i forkant. Fallhøyden føltes tyngende. Derfor er det godt å få bekreftet av publikum at slit og øving lønner seg. For første gang på 30 år har vi ikke forandret et komma i forestillingen etter premieren. Det gjør at jeg slipper å gruble på forandringer og kan senke skuldrene og kose meg sammen med publikum og kameratene fram til jul. Jeg er heldig!

Så var premieren over

2011-11-12T10:51:00.002+01:00

DAGENDERPÅ: Jeg er et vrak. Etter en knalltøff uke med øvinger hver kveld til langt på natt, skulle det hele utløses på premieren i går kveld. Premieredagen er uten tvil årets verste dag, da kan alt skje. Fem minutter før vi skulle på scenen, kom hotelldirektøren løpende opp i garderoben.
- To busser med 71 personer fra Moi er forsinket.
Gjett om vi fikk nerver? Så skjer det fantastiske. Fra første tone følte vi at dette gikk veien. Jeg kan huske jeg hadde den samme gode følelsen etter premieren på "Livet på torvet" i 1983, på "Enn dettan" i 2005 og altså i går.
Når vi i tillegg kunne lese høyt fra nettsiden til Dalane Tidende i natt og de skrev: "Show Chow gjorde stor suksess med premieren på årets juleshow.", så var det bare å sprette sjampanjen og la nerver og gledestårer og latter og følelser strømme på.

Det skal ikke gå så godt

2011-11-10T08:45:00.000+01:00

SKREMMENDE: Jeg har aldri opplevd maken. Revyen er klar flere dager for den skal. I 30 år har vi aldri vært klare før generalprøven. I år var revyen gryteklar to dager før generalprøven. Vi kunne gått på scenen og spilt premiere i går og så er det ikke før i morgen. Det er nesten litt skremmende. Vi føler at noe er galt. Det skal ikke gå så glatt.
Men av en eller annen merkverdig grunn kommer ting lett til oss i år. Vi løser problemene som skjer på scenen og det glir som kniv i varmt hvetemel.
Jeg har en veldig god følelse før premieren. Det er nytt. Jeg pleier alltid ha en veldig dårlig følelse før premieren. Og så er det godt ittepå. Det skal bli utrolig kjekt å få litt publikum i salen i dag på generalprøven. Nå trenger vi respons.

Nesten egersunder

2011-11-10T08:32:00.000+01:00

KÅSERI: I går kveld hadde jeg gleden av å kåsere for politikere og adminstrasjon i Time kommune på Grand hotell. De var i Egersund for å bli kjent med hverandre. Jeg trodde det skulle bli litt stivt, men det viste seg å være en meget munter gjeng.
Den nye ordføreren, Reinert Kverneland (H), fortalte meg at han nesten ble egersunder for en del år siden. I hele oppveksten tilbragte han ferier i Okka by. Det var onkelen som drev Grand hotell. På et tidspunkt fikk han tilbud om å overta hotellet.
Han fortalte at han er i slekt med Inge Nilsson (far til Rune i NRK) og at han dermed er i slekt med rådmannen i Time, Britt Edland (Nilsson). som jo er fra Egersund.
Hjemme i stua hos Timeordføreren henger et stort maleri som i mange år hang i oppgangen til Grand Inn i Egersund.

Unorsk prosjekt fra Valen

2011-11-07T12:53:00.001+01:00

VALEN: Kristian sendte meg denne videoen som han har brukt sparepengene sine på å få til. Jeg synes den er tøff. Jeg har veldig sans for holdningen Kristian viser her, feeling er viktigere enn perfeksjonisme. Han skriver:

"Hei kompis :) DETTE E MEEEGET AMERIAKANSK! Men gikk inn på top 20 på MTV første uke :) Det er laget 3 versjoner av videoen, en med dialog til USA, 1 stk til MTV og 1 til Tyskland og Japan. Jeg sang inn sangen drit på et hotel.... gikk i studio for å synge den reinere, men fikk høre fra Stevie Wonder : "Vil du bli Idol-artist som skal synge reint, eller få et publikum som tror på det du synger?" Da sa eg JA, vi kjører på første opptaket selv om du høre eg slite me å synge den."

Må toppe laget

2011-11-06T09:16:00.000+01:00

QUISS: Det var en litt rar opplevelse å debutere på quiss-kveld på Grand. Jeg hadde forventet 3-4 bord, men det var kjåka fullt. Forsamlingen var selvsagt en smule nerdete og jeg så folk der som jeg trodde var døde, men konkurransen var bra den.
Vi hadde et lag som var en smule smalsporet. Vi visste veldig mye om akkurat det samme, men veldig lite om en del andre ting. Etter fem spørsmål om tegneserien Pondus og fem spørsmål om Super Mario, meldt jeg pass. Så sær er ikke en gang jeg.
Etter hvert begynte Ingvar Hovland å sende papirfly. Det tok helt av og mange mannfolk i 40-50 års alderen hoppet rundt på gulvet og sendte papirfly.

Jeg hadde mareritt i natt

2011-11-05T10:03:00.000+01:00

REVY: I natt kom marerittet, drømmen som alltid dukker opp i ukene før en revypremiere. Drømmen ble trigget av at jeg gløttet inn på Grand Showscene i går kveld. Vi har premiere på den scenen fredag. Jeg skulle aldri ha sett inn. Det var veldig få i salen og mens jeg var der, hørte jeg minimalt med latter. De fire stand up-komikerne fra Oslo sleit. I natt kom bildet tilbake. Jeg drømte at vi gikk på scenen på premieren. Salen var omtrent tom og ingen lo. Til slutt reise de få seg som var der og gikk. Slike mareritt har jeg alltid før en premiere. De er forferdelige.

Egersund på sitt beste

2011-11-05T09:53:00.000+01:00

MORENDRØS: I dag lørdag møtte jeg som vanlig opp på torvet for å hente avisene klokken 08.30 og for å kjøpe ferske rundstykker hos Kalles. En haugesunder har overtatt den tradisjonsrike kiosken på torvet. Han fortalte at det var kona som hadde dratt ham med til Egersund.
På vei over torvet ble jeg stanset av en gjeng med mannlige pensjonister. De står her hver lørdag morgen slik de alltid har gjort og slik vi synger i Show Chow-sangen "Livet på torvet" fra 1983.

"Borte med banken står kånen og tatle
mens mennan gjær viktige ting
som å spankulera med hendan på ryggen
rondt torvet går dei i ring".

Mannfolkene stanset meg for å få vite hvem i alle dager det er for ei søt og smilende egersundjente som er ny bak disken hos Narvesen. Jeg visste ikke, noe som resulterte i at en av mennene tok avisene mine.
- Jeg holder disse mens du går tilbake og spør.
Jeg gikk tilbake og spurte og det viste seg at hun er en av de Havsø. Mysteriet var oppklart og mennene kunne spankulere videre med hendene på ryggen rundt torvet.
Denne episoden viser det beste ved Egersund. Positiv nysgjerrighet på hverandre. Det er sånne småting som gjør meg så glad i denne byen.

Utrolig hva jeg finner for tiden

2011-11-04T17:57:00.002+01:00

BILDE: Det er full opprydding i skuffer og skap for tiden. Snart ankrer det opp en kontainer utenfor huset og da skal mye gammel rabe på fyllinga. Samtidig dukker det opp saker og ting som jeg ikke husker at jeg hadde, for eksempel dette bildet av Hans Morten Hansen, Dag Schreiner og meg i Haraldsgata i Haugesund. Det står Se&Hør på baksiden, så det må være et bilde fra bladet, men jeg husker ikke hva vi tre muntre herrer gjorde der.

Byråkrat med humor

2011-11-03T11:01:00.001+01:00

GODT POENG: Jeg sliter til tider med byråkrater. Det føles av og til som om vi er skrudd sammen helt forskjellig. Derfor er det godt å merke når byråkrater viser seg å ha humor. For noen dager siden snakket jeg med rådmann Ketil Helgevold. Mannen er fra Stavanger og der sliter de veldig med helgevold, men det er en annen historie.
Jeg snakket med rådmannen i forbindelse med hans forslag til budsjett. Han la fram et forslag med mange stygge kutt og jeg sleit veldig med å finne positive elementer i budsjettet.
- Har dere ikke et eller annet kjekt, et beløp til noe som egersunderne kan glede seg til i 2012, en kjekk rosin i pølsa, spurte jeg.
Rådmannen grublet sammen med økonomisjefen. Det var sannelig ikke lett å komme på noe kjekt sånn på sparket. Men sa datt det ut av rådmannen.
- Husabø skole får nytt personaldo.

Gamle dager

2011-11-02T12:27:00.000+01:00

DT: I dag trykker Dalane Tidende dette bilde av Øystein Ellingsen og meg. Jeg aner ikke hvorfor vi stiller i fotballutstyr, men bildet er festlig det.
Imidliertid ble jeg skremt av teksten. Dette er en spalte som trykker bilder fra "gamle dager". Vi har altså blitt så gamle nå at bilder av oss er fra "gamle dager". Skremmende!

Mimre, mimre

2011-10-31T10:02:00.000+01:00

MIMRING: Jeg aner ikke hvor og når dette bildet er tatt, men det er tatt etter OL på Lillehammer. Kristian Arntsen kjøpte nemlig den russiske lua da han og jeg var på Lillehammer for å delta i et OL-show. Samtidig er det tatt etter at Tore Bakken ga seg på trommer og Leffi Lagestrand (ned til venstre) kom inn. Jeg tipper derfor at det er tatt en gang på midten av 1990-tallet.

Da vi fikk sekser i VG

2011-10-30T18:53:00.000+01:00

MIMRING: I anledning vårt 30 års jubileum, tillater jeg meg å mimre litt. Revyen "Den olympiske sild" i 1992 er nok den viktigste produksjonen vi har vært med på. VG ga revyen terningkast seks. Den ble spilt i Haugesund, Stavanger og Egersund. Det var her en mann som Kenneth Sivertsen dukket opp for første gang. På bildet er jeg Ole Lukkeøye og som dere ser er det prikklikt.
Dessverre har vi ingen opptak av revyen (så vidt jeg vet), men minnene er sterke og gode.

Kjekt med respons

2011-10-30T10:01:00.000+01:00

Vignettbilde "Fra provinsen"

PROVINSEN: Det er kjekt å skrive lørdagsspalta "Fra Provinsen" i Aftenbladet på grunn av alle henvendelsene jeg får fra leserne. Likevel må jeg innrømme at det er litt spesielt når jeg får mail fra Hells Angels. De var på jakt etter petiten om "Hellsheimen" som jeg skrev for noen år siden. Jeg var litt i tvil om jeg turde sende den, men måten de hadde formulert mailen på gjorde at jeg stoler på at de har humor. De sluttet slik "HA en god dag".
Her er petiten:

Hellsheimen

Har politikerne på Jæren tatt inn over seg at de snart får en ny slags eldrebølge? Snart går gutta i Hells Angels av med pensjon. Snart skal de inn på eldresentrene på Jæren. Hvordan har Klepp og Time tenkt å løse det problemet?

Nye tall fra Vegdirektoratet viser at de fleste som tar lappen på stor «sykkel» i dag er mellom 35 og 49 år. Legg merke til «i dag». Gutta på Braut har hatt lappen i mange år og begynner helt klart å dra på hårene. Vet du forresten hvorfor alle Harley-gutta har hestehale?Styreegenskapene er så dårlig på «sykkelen» at de må ha hale for å holde balanse.

Hva må til for å gi gutta i Hells Angels en verdig eldreomsorg? La oss begynne med rullatoren. Overgang fra Harley til rullator er svært liten. En rullator har riktignok fire hjul, men begge er ment for transport, begge har sete og begge har styre. Fjæringen er omtrent identisk. Styreegenskapene er like og fasongen er stort sett lik. Den eneste store forskjellen er at rullatoren alltid ruller.

Jeg ser jo for meg at det kan bli harde tak før gutta aksepterer rullatorene som brukes i dag på Jæren. De er nemlig produsert av Honda i Japan. Det er viktig at eldregutta på Braut får være sammen med sine egne. Hva med å bygge om klubblokalet til «Hells eldre- og sykehjem»? Eller kanskje navnet «Klepp Hellsheim» er bedre.

Et alternativ er selvsagt hjemmehjelp. Problemet er bare at gutta vil forlange lettkledde pleiersker som vet hvordan skrukkete tatoveringer skal stelles. De vil forlange svarte bekken, eller en bekkenløsning med sideveske. De vil forvente Viagra med Hells Angels-logoen og ølservering på eldretrimmen.

Som kjent raider politiet klubblokalet på Braut med jevne mellomrom og leter etter narkotika. Som regel finner de ingenting, men det vil forandre seg. I «Hellsheimen» vil de alltid finne dop, bare at nå ligger det i dosetter og er foreskrevet av fastlegen.

Jeg tror det blir viktig å holde Braut-gamlingene atskilt fra andre eldre jærbuer i framtiden. Det viser seg nemlig at 69 prosent av alle «syklene» som selges i Norge er produsert i Japan. Honda leder med Yamaha og Suzuki på de neste plassene. Vi må regne med at parkeringsplassene utenfor gamlehjemmene i framtiden okkuperes av motorsykler og rullatorer. Det kan fort bli krig på parkeringsplassene når gamlinger flest kommer med sine riskokere og gutta fra «Hellsheimen» kommer med sine amerikanske harley-er.

Jeg gleder meg til å spille botsja mot gutta fra «Hellsheimen» når den tid kommer. Problemet blir vel å få dem til å holde kulene langs bakken. Allerede nå må eldreetatene på Jæren legge om fritidstilbudet. Selv om Svein Inge Årrestad kommer til å fortelle om hun som fikk blomsterpotta i hodet i 60 år til, er det neppe nok for å more Braut-gamlingene. Stripping må bli et fast innslag til formiddagskaffen. Søte Rita Fotland er selvsagt velkommen, men «Fotlandsfossen» må hun glemme. Hun kan bare først som sist lære seg «Born to be wild» på trekkspill.

Motorsykkelgutta har mange fordeler som eldre. De slipper for eksempel å bekymre seg over nytt gebiss. Gebisset fra tiden som «The Shabby ones» holder i massevis. De trenger heller ikke bekymre seg over å bli senile. Ifølge politiet husker de aldri noe uansett.

Hvorfor skal alt henge sammen?

2011-10-30T08:38:00.000+01:00

KROPP: Jeg har ødelagt kneet. En gammel idrettskade. Det kan jeg leve godt med. Problemet er bare at som haltepink har jeg ødelagt ryggen. Det irriterer meg grenseløst at alt henger sammen inni kroppen. Noen burde satt ned foten for slike sammenhenger. Hver kroppsdel bør fungere hver for seg. Hva har ryggen med at jeg har vondt i et kne?
Du merker det når du sparker med tåa borti et eller annet. Da er det bare å vente på at smerten skal vandre gjennom kroppen og opp i hjernen. Slike smertevandringer bør forbys. Jeg kan akseptere at at et spark med tåa gjør vondt i tåa, men hvorfor skal det gjøre vondt i hjernen?
Det verste er likevel at kropp og sjel henger sammen. Jeg mener kroppen burde fungert uavhengig av sjelen. Da kunne vi vært fysisk sjuke med humøret på topp. Nå blir vi deppa av en liten forkjølelse.
På meg virker det som om vi er en gedigen superorganisme der alt henger sammen med alt. Det bør det blir slutt på. Vi bør se hver kroppsdel for seg. Nå preger en liten idiotskade inni kneet mitt hele livet. Jeg blir så irritert!

Rørt over billettsalget

2011-10-28T10:37:00.000+02:00

REVY: Jeg koketterer ikke når jeg sier at årets billettsalg rører oss dypt. Jeg tror samtlige av oss, jaffal to av oss, går rundt med en konstant følelse av at alt er over når vi har gjennomført et prosjekt. Det var det. Nå er det slutt. Folk er garantert leie av oss. I år kommer vi ikke til å selge billetter.
Derfor var det en rørt gjeng som i går kveld fikk vite at vi to uker før premieren nærmer oss 4000 solgte billetter.
Jeg har sagt det før og jeg gjenntar det gjerne, vi fortjener ikke et slikt salgt. Det skjer så mye bra på kulturfronten som hadde fortjent det mer enn oss.
Det perfekte hadde vært å spille en helg for våre mest trofaste publikummere og bare kost oss på scenen. Nå legges lista en plass som vi er dømt til å rive. Det eneste som stagger min dårlige samvittighet, er at jeg kan si med hånden på hjertet at vi har jobbet utrolig mye med denne revy. Det er den mest kompliserte revyen vi har laget og det finnes nummer som vi ennå ikke har fått til hundre prosent. Nå er det øving nesten hver kveld fram til premieren.

Hurra for Haugstad

2011-10-25T17:11:00.000+02:00

POWER: I dag var jeg på et næringslivsmøte. En av foredragsholderne var direktør Egil Magne Haugstad. Han ble presentert på følgende vis.
- Arnt Olav har skrevet om hvor ille det er med alle som bruker Power Point. Nå skal Haugstad komme med sin presentasjon uten å bruke Power Point.
Vi har altså kommet så langt at det er en sensasjon når folk stoler på egne ord og ikke rolser seg bort i bilder på en skjerm.
- Jeg føler at innholdet lett forsvinner i alle plansjene, sa Haugstad innledningsvis.
Og jeg applauderte.
Det hører med til historien at Haugstad selvsagt leverte et strålende foredrag etter at han hadde fått noen til å slå av bildet som sto stand by på skjermen bak ham.

Sannelig på tide

2011-10-25T17:02:00.001+02:00

SJEF: I dag var jeg på et møte der adm.dir. Arne Austreid i Sparebank 1 snakket. Sympatisk kar som hadde fått med seg at SR Bank ble startet i Egersund for 170 år siden. Da var det neste han sa langt mer betenkelig.
- Det er 40 år siden jeg var i Egersund sist.

Kom til stengt by

2011-10-24T18:41:00.000+02:00

BESØK: I dag traff jeg tilfeldigvis Stavanger-forfatteren Tore Renberg på gata i Egersund. Han hadde fri en dag og hva var vel da mer naturlig enn å ta med seg dama og legge turen til Egersund? Problemet var bare at de kom til stengte dører når de ville besøke byens mange attraksjoner. De hadde for eksempel nettopp vært på fajansemuseet og møtt stengt dør.
Jeg kunne da heldigvis vise ham til en åpen attraksjon, nemlig Priscilla Presleysplass i Kirkegaten.

Vellykket pølsefestival

2011-10-23T19:08:00.000+02:00

PØLSE: I går kveld og i natt gikk den tradisjonsrike pølsefestivalen av stabelen i Nygaten. Det ble fortært uhorvelige mengder av kvalitetspølser og jeg kan med sikkerhet si at de ble stuvet stående i magen hos enkelte magre deltakere, ellers hadde det gått galt.
Det er bare å slå fast at pølsefestivalen er kommer for å bli og at flere av mine venner i Show Chow gjorde det de maktet for å gi pølsa et ansikt.

Åpnet Sokndal musikkfestival

2011-10-22T10:57:00.000+02:00

HAUA: I går hadde jeg det ærefulle oppdraget å åpne Sokndal musikkfestival. Jeg snakket om den fantastiske snuoperasjonen som har skjedd på Haua fra å være ei bygd som fikk mye negativ oppmerksomhet til å være ei bygd som satset på kultur og Cittaslow og som dermed greide å få bøttevis av gratis, positiv oppmerksomhet rundt bygda.
I tillegg minnet jeg om at det største navnet fra Haua, som er knyttet til rockehistorien, nemlig Mydland, altså Brent Mydland fra Grateful Dead, hadde bursdag 21 oktober og det skålte alle for. Jeg utfordret samtidig arrangøren, Edgar Todal, om å spille sanger av Brent Mydland på neste års festival (alle artistene spiller en cover av Mydland).

Jeg traff i overkant godt

2011-10-21T10:54:00.002+02:00

PETIT: I sommer skrev jeg en petit på Sommertorget i Aftenbladet som i ettertid er litt festlig å tenke tilbake på. Dette var lenge før jeg visste at Tom Hetland ga seg som redaktør og at Lars Helle kunne bli min nye sjef. I går ble Helle ansatt som ny sjefsredaktør i SA. Min petit i sommer het: "Sokker med supermannskraft".

Jeg sitter i sommervogna og nyter en bedre frokost. Den består alltid av det samme. Ferske rundstykker med ost. I tillegg består den av det viktigste av alt, ferske aviser. Regnet trommer som vanlig sin morgensamba på taket, men jeg bryr meg ikke, livet er godt akkurat nå.
Når livet er godt, får jeg alltid lyst til å skryte av noen. På den måten slipper jeg å slite med mitt gode humør alene. I dag vil jeg skryte av Lars Helle. Jeg kjenner ikke Lars Helle og har aldri møtt ham, men i sommer har han gjort meg glad.
Helle er fra Stavanger og hans fargerike sokker kan hver for seg heve humøret mitt med flere hakk, men det er ikke sokkene jeg tenker på, det er Dagbladet. Redaktør Lars Helle har klart å få Dagbladet til å se ut som Dagbladet.
Jeg vokste opp i en heim der vi leste Fiskaren og Dalane Tidende. Som 16 åring begynte jeg å kjøpe Dagbladet. Jeg var hekta på Dagbladet i mange år. Så falt jeg fra. Dagbladet hadde mistet sjela si i å forsøke å være noe den ikke var. Lars Helle har gjort en formidabel innsats. Nå tar jeg igjen Dagbladet før VG hvis jeg må velge.
I mitt liv er aviser viktige. Før Helle overtok følte jeg meg nesten sviktet av Dagbladet. Nå balanserer avisen akkurat der jeg liker den best, midt mellom det tungt seriøse og det frekke fjørlette. Jeg tror Helle har sokker med supermannskraft.

Prest

2011-10-21T09:47:00.000+02:00

GOD KOMMENTAR: Dagens kommentar i badstua sto en av de muntreste morgensbaderne for. Av en eller annen grunn er det mange prester som svømmer om morgenen. I dag sto en av prestene og hang i et hjørne. Det fikk min badstukollega til å utbryte: "Er du prest inn i et hjørne?".

Snakket om "køddetid"

2011-10-21T09:39:00.000+02:00

EIK: I går kveld møtte jeg a-laget til EIK etter trening i klubbhuset. Lederne hadde bedt meg komme og snakke litt om hvordan vi gjør det i Show Chow for å senke skuldrene og kvitte oss med nervene.
Jeg fortalte at vi alltid har "køddetid" før en forestilling. Vi konsenterer oss aldri. Vi går aldri inn i oss selv og prøver å finne fokus. Det som da skjer er nerver og at vi ikke er avslappet og løgne. "Køddetid" gjør underverker. Da kaster vi Farris på hverandre, kiler hverandre, forteller dårlige vitser og alt annet som er ikke passer seg for voksne, seriøse mannfolk å gjøre.
Jeg anbefalte EIK å gjøre det samme. De siste fem minuttene i garderoben bør være "køddetid". Det er oppskriften på suksess.

rart å se DVD'en

2011-10-20T08:52:00.000+02:00

DVD: I går kveld så jeg gjennom DVD'en "Show Chow gjennom 30 år" for første gang. Det var en rar opplevelse. Holder det gamle stoffet? Tja. Jeg tipper jeg har det som alle andre som driver med utøvende, kunstnerisk virksomhet; det handler om å sette ting inn i sin samtid. I et slik lys er det rart å se hva vi fant på tidlig på 1980-tallet. Og jeg tror noe av det er løye den dag i dag. Jaffal lo jeg. Militærsketsjen til Jan Ivar og meg mener vi selv er noe av det rareste vi har funnet på.

I tillegg la jeg merke til noe annet påfallende med DVD'en, noe som ikke er gjort med vilje. Det er 1980-tallet og 2000-tallet som dominerer. 1990-tallet er nesten borte. Det forteller mye om hvordan vi opplever disse 30 årene. Vi hadde det utrolig kjekt på 1980-tallet. Alt var nytt og spennende og vi var unge og lovende og fikk gode kritikker. På 1990-tallet var vi ikke lenger unge og lovende og ting gikk litt i et for oss. Vi hadde kjekke opplevelser, men det er likevel et tiår med mye merkelig som vi nok ikke hadde gjort i dag.
Så gikk vi inn i et nytt århundre og opplevde et slags comeback. Alt ble kjekkere, noen av forestilligene i dette tiåret mener vi selv er blant de beste vi har spilt og vi fikk det veldig harmonisk med oss selv i gruppa og de vi samarbeider med.Siden 2001 har vi vært hyperaktive og akkurat nå er gruppa i storform.

Anbefales

2011-10-19T10:44:00.000+02:00

SELOLJE: I badstua etter morgensvømming deles mange nyttige opplysninger. En kunne fortelle at han hadde begynt med selolje. Det hjelper mot alt og er selvsagt godt for alt. Han hadde gått til helsekostbutikken i Egersund og forlangt produktet.
- Men hva slags selolje er det du skal ha?
- Jeg skal ha sånn som Roald Ripland bruker.
Og dermed hadde han fått rett olje.
I dag gikk jeg selvsagt i den samme butikken og forlangte selolje.
- Hva slags merke skal du ha, spurte dama bak disken.
- Det samme merket som Roalad Ripland bruker.
Nå er jeg så myk i leddene og så spenstig i huden at jeg dabber når jeg går.

Tre med og uten kanter

2011-10-19T08:41:00.002+02:00

SPØRSMÅL: Jeg slutter aldri å forundre meg over hva folk henger seg opp i. I lørdagsspalta mi skrev jeg om den dalende intelligensen hos lærere. I dag fikk jeg denne eposten (fra en av mine mange svenske lesere):

"Ref 15/10. En fråga från "Fra provinsen". Du skrev "......IQ- test på sesjon den gang vi visste forskjell på tre med og uten kanter." Vad betyder nu detta?"

Ja hva betyr det? Her er svaret mitt:

"He, he - godt spørsmål. Når jeg skriver tekster som skal være morsomme, prøver jeg ofte å skrive noe som er feil, men som likevel er nesten riktig, eller som kan tolkes til å bli riktig. Da oppstår det humor i språket for meg.
"... tre med og uten kanter" viser til trekanter, figurer med tre kanter, som var sånt vi måtte holde på med på IQ-testen på sesjon og som altså viste at vi er mye mer intelligente enn dagens lærere :"

Det festlige med å forklare humor, er å legge merke til hvordan all humor forsvinner som varmt hvetebrød gjør som dugg for solen. Denne stakkars svensken synes helt sikkert ikke dette er løye en plass.

Klarte å komme seg på tv

2011-10-16T10:29:00.000+02:00

HOTELL SYDEN: Jeg traff Frank Nilsson i gågaten i Egersund på forsommeren.
- Jeg MÅ på tv. Jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for å komme med i et eller annet program, sa han.
Jeg kjenner Frank fra midten av 1990-tallet da han solgte øl i salen på teltrevyene våre. Han er den mest hyperaktive selgeren jeg noen gang har sett (det samme mente skjenkekontrollen). Frank er en veldig hyggelig og sjarmerende fyr. Etter revyene reiste han til USA for å bli stuntman, men krisa "over there" fikk ham til å vende tilbake til gamlelandet.
I sist uke ble han observert i tv-serien Hotell Syden. De viste en scene der han og en annen egersunder, Bjørn Rune Jansen, gikk nedover en hotellgang og snakket sammen. De snakket musikk og fortalte at de selvsagt hadde med seg Show Chow til Syden.
Sånt liker vi! Vi må nok invitere gutta på jularevyen når de kommer seg hjem fra Hotell Syden. (Hvis de kommer seg hjem fra Hotell Syden)

En innrømmelse

2011-10-15T09:49:00.002+02:00

SKREKK: Jeg har ett lite mannlig trekk, legg merke til at jeg skrev ett, ikke et og mitt eneste lite mannlige trekk er at jeg er mørkredd. Jeg er oppvokst i et høyt, gammelt hus der jeg hadde rom på loftet og der jeg måtte gå gjennom mange mørke, kalde rom for å komme til skråkammeret mitt. Fortsatt sitter skrekken for de mørke rommene litt i ryggraden selv om jeg aldri har opplevd noe skummelt.
Nå ska dere høre noe rart. Etter at vi avduket "Immersteinskriket" (bildet) for to uker siden, er skrekken borte. Det er som om "Immersteinskriket" står der ute på plenen og passer på.
Jeg knipset bildet i natt, fullmåne, men ingen varulver var ute, kun tyske fisketurister, men de er ufarlige, unntatt for seg selv når de er på sjøen.
Noe annet rart er kantsteinene som danner sokkel til "Immersteinskriket". Jeg fant dem på eiendommen min. De er nydelig tilhogget og tydeligvis gamle. Jeg satte en sokndøl på saken for å finne hvor de kom fra og ganske riktig; de er gamle steiner fra kirkegården på Haua.

Tærer på empatien

2011-10-14T13:03:00.002+02:00

SVINDLERE: Jeg skulle så gjerne sagt at jeg synes synd på rumenerne som selger roser, cowboyhatter og som tigger. De har det selvsagt ikke bra i sitt hjemland. Problemet er bare at mange av dem gjør det umulig for oss å føle empati. Her er et eksempel.
Min gamle mor på bor i en eldreleilighet i et eldresenter. Onsdag ringte det på døra og før mor mi fikk stavret seg på beina for å lukke opp, sto det en rumener på stuegulvet og skulle selge roser. Mor mi ville ikke ha, men følte seg presset og fant fram en femtilapp. Det var selvsagt alt for lite, så hun fant fram en 500 lapp. Dessverre hadde ikke rumeneren vekslepenger så han tok 500 lappen og gikk. Kanskje tok han med seg mer, det vet hverken jeg eller mor mi.
Nå viser det seg at de gamle ofte utsettes for slike selgere i eldreleilighetene i Egersund, men Egersund er Egersund og her låser vi ikke utgangsdøra på gamlehjemmet. Svindlerne kommer seg derfor inn i bygget og kan gå fra dør til dør til de gamle som til tider ikke forstår hva som skjer rundt dem. Dette er svindel av simpleste sort og det er verken rasisme eller manglende empati å si; dette vil vi ikke ha.