Hver dag må jeg titt og ofte ut på kjøkkenet for å se på den nye trappa ned til kjelleren. Her var det for noen uker siden en litt slitt bakgang. For å komme inn i kjelleren, måtte vi ut og inn en lav kjellerdør. Nå er plutselig kjelleren en del av huset der vi oppholder oss. Endelig har vi direkte forbindelse med vinkjelleren som jo er en kjær og mye praktisert hobby her i huset.
Men for en jobb det var å få det til.
Først prøvde vi å åpne opp gjennom kjellerveggen, men den viste seg å være flere meter tykk. Så kom jeg på denne løsningen, men problemet var at den ville ta litt av hovedgangen. Det tredje problemet var at det sto en diger parafintank der trappa nå står. Hvordan i alle dager skulle jeg få den ut.
For å gjøre en 10 år lang historie kort, en historie som inneholder en snekker som takket nei til jobben, den ble for vanskelig, så fjernet Henrik Einar Seglem tanken, noe jeg aldri hadde fått til selv. Maleren har sparklet til den store gullmedaljen og på et nivå som jeg ikke er i nærheten av, men den største jobben er utført av byens beste snekker, Steinar Undal. Det er rett og slett en bragd det han har fått til på et sted i huset der det strengt tatt ikke skulle være mulig å få til noe som helst.
Nå krysser jeg fingrene for at regninga ikke står i forhold til kvaliteten på arbeidet, for da blir dette dyrt.