Fra Jærhavet i storm. |
Alt som finnes
Vi har våre arr,
og flere skal komme,
det er livet som merker
oss til det er omme.
Den dagen vi går,
skal de si; "der gikk gutten,
han gikk med et brak,
han fortjener salutten".
Nei, sannheten er
at vi sniker oss stille
ut bakdøra når
dette liv blir for ille.
Hvor skal vi så hen,
var dette det hele?
Er det hjelp i å gruble?
Er det hjelp i å knele?
Vi vet bitte lite,
men livet har lover,
vi puster, vi slutter,
så er allting over.
I slike øyeblikk
er DET at vi aner,
at alt henger sammen
som i stjernebaner.