Ensom seiler
Gjennom dagtung tåke,
over sikker havn,
svever det en måke,
skriker det en ravn.
Ensom båt for anker,
uten flagg og seil,
stille som i tanker,
ligger den på speil.
Ligger den og venter,
venter på en vind,
gjemt i tekstfragmenter,
natt og drømmespinn.
Snart vil tåka lette,
her den ligger lav,
da gjør hun det rette,
drar mot åpent hav.