Kommentar fra Aftenbladet juni 2003

Det er Sommer og sol i Egersund. Likevel er stemningen heller laber i det politiske miløet. Da kan Da kan det være greit å se det hele i litt lengre linjer. Her er en kommentar som  jeg skrev da det så lie mørkt ut i 2003 og da det hele endte med at rådmannen la seg paddeflat og så startet man på nytt. 

Solen går framdeles ned over Kontrari

Jeg møtte et ektepar på gata. De flyttet til Egersund i fjor. Ingenting av det de hadde hørt om byen stemte.

Arnt Olav

Klippenberg

kommentar

Eigersund kommune skjærer til beinet. Nedskjæringene er brutale og rammer alle.

Folk flest vil merke at støtten til alt som er gøy forsvinner. Et eksempel er «Sommer Egersund», som ble stablet på beina for å skape liv i en sommerdød by. Vi vet hvordan det gikk. Nå syder det av liv i Egersund.

Selvsagt er det som skjer forferdelig, selvsagt er det som skjer forkastelig, selvsagt er det som skjer irriterende. Likevel er det ingen grunn til å kritisere kommunen for nedskjæringene. Rådmannen og politikerne fortjener skryt for handlekraft.

- Vi kunne valgt å ri hellige kyr, sa varaordfører John Mong i formannskapet, og tenkte nok på kjepphester. Han har rett. Det er prisverdig at alle, unntatt Frp, klarte å enes om å sette Eigersund på slankekur.

Det kritikkverdige er derfor ikke nedskjæringene, men at bremsene ikke ble slått på da utforbakken nærmet seg. Men det er en annen skål som skal granskes.

- Det eneste vi visste om Eigersund, var at vi flyttet til en fattig kommune, sa et ektepar jeg møtte på gata.

Så kom det:

- Men Egersund er jo en kjekk by, full av kultur og hyggelige mennesker.

Ja visst. Det kan være grunn til å minne hverandre om at vi bor i en usedvanlig hyggelig by. Vi har lite arbeidsledighet, kriminaliteten er det halve av tilsvarende kommuner og det er bånn gass i kulturlivet.

Solen går framdeles ned over Kontrari. Det er ingen katastrofe vi opplever. Trist og leit - ja, men det vil gå seg til. Nå må kommunen gjøre en skikkelig jobb i forhold til dem som rammes av nedskjæringene. Etterpå må vi opp av gjørmebadet. Fokusere på det positive, det kjekke, det som gjør at folk vil bo i kommunen. Det er slik vi kommer videre. Kriser kan lett føre til stagnasjon. Det er livsfarlig. La oss male byen hvit i en tid da mange foretrekker svartmaling.