Onkel Olav (Eriksen) og meg 17. mai, jeg tipper 1970. |
Onkel Olav har på seg medaljen han fikk etter å ha spilt i Egersund musikkorps - jeg tror det må ha vært i 50 år. Han ville ikke avbildes alene. Skulle han på bilde, så skulle jeg være med.
Det gikk en stund før jeg lærte meg noter, men onkel Olav noterte besifringen under notelinjene på alt vi spilte.
Godt levde liv skal sette andres liv i bevegelse. Onkel Olav gjorde det med meg. Det var han som fikk i gang musikkinteressen min. Han jobbet hele livet på Eie steintøyfabrikk. Titt og ofte smuglet han med seg klumper med leire innpakket i plast hjem til Damsgård. Så laget jeg figurer som han tok med tilbake på fabrikken og brant.
Disse tankene kom da jeg fant dette bildet i dag. Sporene etter onkel Olav er ved å viskes bort, men jeg blir litt glad hver gang Kristian Arntsen forteller i media at det var i Olav Eriksens begravelse at han bestemte seg for å satse som artist. Altså; godt levde liv skal sette andres liv i bevegelse.