Velkommen til fotogalleriet

EN DEPPEBLOGG

Galleri & Poesi er for deg med hang til melankoli. Etter min mening er litt depping sterkt undervurdert.
Denne nettsida kommer etter hvert til å bestå av bilder og småtekster på rim. Hvorfor rim? Jo, livet leves best når det har en viss rytme og til slutt ender opp i et forløsende rim.

Du må gjerne dele med deg. Det er bare kjekt.

Du trenger ikke spørre om lov til å bruke tekstene i private sammenhenger, sånt er bare stas. Vil du bruke tekster og bilder i mer proffe sammenhenger, så er det bare å ta kontakt.

epost: klippenberg@dabb.no
mobil: 915 46 777

Liv som setter andres liv i bevegelse

Onkel Olav  (Eriksen) og meg 17. mai, jeg tipper 1970.
Det er utrolig hva som ligger av følelser i et gammelt bilde. Jeg vokste opp i et hus med fire voksne. I tilegg til foreldrene mine, bodde onkel Olav og tante Alette i huset. De var barnløse. Jeg er altså dobbelt enebarn. (Ikke si til deg selv; det var det jeg tenkte).

Onkel Olav har på seg medaljen han fikk etter å ha spilt i Egersund musikkorps - jeg tror det må ha vært i 50 år. Han ville ikke avbildes alene. Skulle han på bilde, så skulle jeg være med.
Det gikk en stund før jeg lærte meg noter, men onkel Olav noterte besifringen under notelinjene på alt vi spilte.

Godt levde liv skal sette andres liv i bevegelse. Onkel Olav gjorde det med meg. Det var han som fikk i gang musikkinteressen min. Han jobbet hele livet på Eie steintøyfabrikk. Titt og ofte smuglet han med seg klumper med leire innpakket i plast hjem til Damsgård. Så laget jeg figurer som han tok med tilbake på fabrikken og brant.

Disse tankene kom da jeg fant dette bildet i dag. Sporene etter onkel Olav er ved å viskes bort, men jeg blir litt glad hver gang Kristian Arntsen forteller i media at det var i Olav Eriksens begravelse at han bestemte seg for å satse som artist. Altså; godt levde liv skal sette andres liv i bevegelse.